Gjertrud Trondd. Nundal

Gjertrud Trondsd. Nundal vart født i 1833 i Årdal, Ekra Nundal. Ho utvandra til Iowa med om lag halvparten av borna sine.

Tekst relatert til Tomas/Thomas Kristoffers Øren på FINDAGRAVE.COM oversett frå engelsk av datamaskin:
Det finnes ingen kjente fotografier av Gertrude Throndsdatter Nundal, heller ikke av hennes ektemann Tomas Kristoffersson Oren, men noen etterkommere i 2014 kan faktisk være i besittelse av slike bilder, som de kan laste opp til denne siden til nytte for andre etterkommere. Sommeren 2014 har Tomas og Gertrude to kjente levende oldebarn i 90-årene, ett på linjen etter datteren Guri, og ett på linjen etter Guris to år eldre bror, Ola.Historien om Tomas og Gertrude er gjenskapt gjennom norske folketellinger, kirkebøker og nedtegnede historier fra gårdene i Årdal i Sogn, samt én amerikansk føderal folketelling. Gertrude er funnet i den amerikanske folketellingen for 1900, boende hos sitt yngste barn Annie og hennes ektemann Louis Larson i Howard, Iowa.Paris Twp, Howard, Iowa
Folketelling 1900 tatt opp 14. juni 1900
Ed 109 ark 5B
Gutrud Oren, svigermor, f. jan 1833, 67 år, enke, 12 barn født, 8 barn i live.
Bor hos datteren Annie og hennes mann, Louis Larsen.I 1973 skaffet etterkommere på datteren Guris linje kirkebokutskrifter for Tomas og Gertrudes dødsfall fra presten i Saude-Jerico Lutheran Church i Lawler, Iowa. Dette ga nøyaktig dokumentasjon på navnene deres, og endelig bevis for at de faktisk forlot Norge for godt.Saude-Jerico Lutheran Churches
G.A.R. Gullixson, Pastor
RFD Lawler, Iowa 52154
27. sept. 1973«Fra kirkebøkene til Saude Evangelical Lutheran Church.
Thomas Oren døde 1. mars 1899, 71 år gammel. Født i Norge.»«Fra kirkebøkene til Saude Evangelical Lutheran Church.
En Mrs. Gertrud Oren er registrert død 30. sept. 1905 og begravet 2. okt. 1905, 73 år gammel. Hun var født i Norge ifølge kirkebøkene, og pikenavnet hennes var Throndson.»Bortsett fra disse få sammenstykkede opplysningene etterlot Tomas og Gertrude seg ingen spor, utenom sin viktigste arv: de anslagsvis 500–1000 menneskene som ble født mellom 1852 og 2014 og som har fått oppleve livet takket være dette paret, med mange flere etterkommere som vil bli født i fremtiden.Gertrude og Tomas var tremenninger, hvis fedre var søskenbarn som var barn av en bror og søster født i 1715 og 1716 på Vetti-gården i den avsidesliggende Utladalen, noen mil utenfor tettstedet Årdal i Norge. Det er vanskelig å anta om Gertrude og Tomas fullt ut forsto at de var i slekt, siden fedrene deres som var søskenbarn hadde vokst opp i hver sin ende av Årdal-regionen, og derfor kanskje ikke kjente hverandre godt. Da Tomas og Gertrude ble forlovet og fikk sitt første barn utenfor ekteskap i 1852, hadde Tomas sin farfar «Tomas Arnfinnsson Vetti» nettopp dødd i 1851, og denne farfarens fetter – som var Gertrudes farfar «Anders Johannesson Trondberg (eller Volldal) Nundal» fra Ekra-gården – hadde dødd 40 år tidligere i 1813, 56 år gammel. Dessuten hadde bokstavelig talt alle dusinvis av søskenbarn, og det fantes et overveldende antall slektskoblinger mellom mange Årdal-familier, til det punktet at unge mennesker umulig kunne kjenne hele slektslinjen sin 150 år eller mer tilbake. Fra prekestolen kunngjorde den lokale lutherske presten navnene på forlovede par i flere uker, slik at alle som visste at brudeparet var for nært beslektet, kunne informere menigheten og paret om dette. Norske myndigheter hadde også forbudt ekteskap mellom folk som var nærmere enn tremenninger. Likevel hendte det at ekteskap mellom søskenbarn og tremenninger likevel fant sted, og effekten ble forsterket over tid når for eksempel et søskenbarnpars tipp-tipp-oldebarn også giftet seg. Denne situasjonen fantes over hele verden. I utallige århundrer hadde europeere generelt aldri flyttet mer enn åtte kilometer fra fødestedet, og derfor var ekteskap mellom fjerne, men likevel genetisk beslektede individer, vanlig over hele Europa helt opp til moderne tid. Dette førte til at folk kom til å ligne fysisk på hverandre på ganske uttalte måter. Kongelige giftet seg også innbyrdes. Til og med Englands dronning Elizabeth giftet seg med sin tremenning prins Phillip, og de fikk prins Charles som giftet seg med Lady Diana.Gertrude og Tomas giftet seg 20. juli 1856 i Årdal i Sogn, Norge. Før det offisielle ekteskapet ble deres to første barn, Kristoffer og Brita, født i 1852 og 1855 på Øvstetun, Oren eller Øyri-gården på den flate elvesletten rundt tettstedet Årdal. Gårdene lå inntil hverandre, og barna kan ha blitt født på én gård – trolig hos besteforeldrene på farssiden – og oppdratt på en annen. Tre av deres avkom, Trond, Ola og Guro, skulle også senere få sitt første barn før ekteskapet. For nordmennene var det første barnet en lykkelig begivenhet, og ansett som tegn på et vellykket forhold. Også for vanlige folk kunne det å arrangere et bryllup ta betydelig tid og ressurser, og derfor inkluderte forlovelsestiden at paret bodde sammen. Med hvert familiehjem fullstappet av søsken i alle aldre, var utvilsomt unge menn ivrige etter å forlate hjemmet og bygge sin egen lille husmannsplass. Ofte var det nye hjemmet bare en enkel ett- eller toroms tømmerhytte ikke langt fra hovedhuset, som kunne være et større gammelt toetasjes hus, noen så gamle som 200 år eller mer. Fraværende jordeiere, inkludert det lutherske presteskapet, eide nesten all jorden i Norge. Leieprisene ble holdt stabile av kongen av Norge for å opprettholde et sammenhengende samfunn, men bøndene på landsbygda klarte likevel ikke å komme seg videre, og hver generasjon levde bare av jorden. I århundrer hadde familier hatt livstidsleierettigheter som ble overført til avkom – vanligvis eldste sønn – men på 1800-tallet var jorden i Årdal-regionen blitt oppdelt så mange ganger for å huse nye unge familier at mange små hjem i praksis var jordløse, uten så mye som noen få kvadratmeter til hage. Dermed var det lite motivasjon for hver nye generasjon unge menn til å investere i større, mer forseggjorte hus som sto på leid grunn uten egne jorder. Mer enn noen få unge kvinner ble boende i barndomshjemmet til midten av 20-årene, og hjalp moren med å oppdra yngre søsken. Resultatet synes å ha vært mange par der svært unge menn knapt ute av tenårene giftet seg med kvinner i slutten av 20-årene. Unge kvinner uten brødre, som derfor sto først i køen til å arve langsiktige leierettigheter til fødegården, var spesielt verdsatt for eiendomsretten sin av unge friere som selv var jordløse.Gertrude og Tomas fikk 12 barn, men mistet to spedbarnspiker to år på rad i 1860 og 1861, og et tredje spedbarn i 1873. De første barna ble oppkalt etter sine fire besteforeldre – som alle levde – etter skikken, bortsett fra tredjefødte Nils. Gertrude fikk sin siste baby, Anna, to måneder etter sin 45-årsdag tidlig på våren 1878. Etter hvert som tre og et halvt tiår gikk etter deres første barns fødsel i 1852, befant Gertrude og Tomas seg i en stadig mer desperat situasjon, sammen med resten av familien, venner og naboer. Det var så mange barn, og en begrenset mengde jord til å fø en så enestående stor befolkning. Årdal-regionen hadde ikke nok dyrkbar jord til å støtte de mange unge menneskene som var født over bare 50–75 år før 1880. Gertrudes og Tomas’ førstefødte Kristoffer, en ung far, mistet to av sine tre første barn – Gertrudes og Tomas’ tre første barnebarn – i en ulykke i 1884 som antas å ha vært en difteriepidemi, med et tredje som døde samme år av en forgiftning, som tok deres små liv i alderen 8, 5 og 3 år. Denne tragedien må ha påvirket hele familien dypt. Samme år emigrerte Kristoffers 18 år gamle bror Tomas Jr. til Iowa til samme by hvor morbroren Johannes hadde bodd i 30 år. Tomas hadde høyst sannsynlig fått penger av foreldrene med beskjed om å kjøpe og bygge en familiegård i Iowa. Tidlig i 1887 hadde Kristoffer og hans kone fått tre barn til på en gård noen mil sør for fødestedet hans i Årdal. Dessverre mistet hans yngre bror Trond sitt tredje barn som spedbarn samme år, en liten pike han hadde kalt Gertrude etter moren.Våren 1888 klarte to middelaldrende landsbyfolk, Gertrude og Tomas, som visste lite om verden utenfor sitt isolerte norske fjordsamfunn, å kaste seg og flere av barna sine ut i en ny verden. I et forsøk på å forandre livet til sine tre yngste, gikk 55 år gamle Gertrude og 61 år gamle Tomas om bord i et skip i havnebyen Bergen og satte seil den 19. april 1888 med sine to yngste jenter av tre døtre, Guro på 18 og Anna på 10, og deres yngste sønn Anders, 14 år. Deres nest yngste sønn Ola på 20, som var nygift med et nyfødt barn, ble igjen, men skulle følge etter dem tre år senere med sin kone Eizzie og to småbarn.Gertrude og Tomas hadde trolig diskutert å emigrere til Amerika i årevis, ettersom de begge hadde brødre som med hell hadde emigrert til øvre Midtvesten i USA. Dette forutsetter at Gertrude hadde en stemme i avgjørelsen, men det er ikke vanskelig å forestille seg at hun hadde det, siden hennes egne Ekra-familiemedlemmer hadde vært svært tidlige pionerer, og ville fortsette å emigrere til de alle hadde forlatt Norge innen 1894. Familieoverhodet Tomas hadde trolig kjøpt billettene deres til Amerika innen julen 1887. Deres sønn Kristoffers kone Kari ble gravid med sitt sjuende av femten barn i løpet av nyttårshelgen. Våren 1888 etterlot Gertrude og Tomas fem voksne barn – i rekkefølge Kristoffer, Brita, Nils, Trond og Ola – og åtte kjente barnebarn på 6 år og yngre. Brita fødte, men mistet, sitt tredje barn som spedbarn året etter i 1889, men fikk senere fire til som overlevde. Trond fikk sitt fjerde og siste barn i 1889. Ola fikk sitt andre barn i 1890, og i 1891 ble Ola, hans kone Eizzie og to små sønner med foreldrene i Iowa. Rundt 1895 fikk Kristoffer sitt tiende barn – av 7 som da levde – en liten datter ved navn Kari, som var blind, selv om det i 2013 ikke er kjent om Kari var født blind, eller ble blind av sykdom eller ulykke.Gertrude, Tomas, Guri, Anders og Anna klamret seg sammen på kaien i Bergen sammen med mange andre familier. Denne lille gruppen på to foreldre, to tenåringer og ett barn overlevde den månedslange overfarten over Atlanteren og kom seg til New Hampton, Iowa, hvor deres 22 år gamle sønn Tomas og Gertrudes bror Johannes ventet på dem. Gertrudes bror Sjur hadde dødd noen år tidligere i 50-årene i Vernon County, Wisconsin, men broren Ole hadde bodd der i to år sammen med flere voksne sønner og døtre og deres familier. Tomas sin yngre bror Helge hadde vært i Wingville/Winville Twp., Grant Co., Wisconsin i 18 år, og yngre bror Ove var i den lille jordbruksbyen Bricelyn, Minnesota rett over grensen til Iowa. Tomas og Gertrude reetablerte familien i den lille præriebyen Elma, Iowa, i et norsktalende samfunn som trolig inkluderte andre naboer og søskenbarn fra hjembyen Årdal. Men med så mange familiemedlemmer etterlatt i Norge skulle de dessverre aldri bli samlet igjen. I 1890, to år etter Gertrudes og Tomas’ ankomst til Iowa, kom triste nyheter fra Norge. Noe hadde gått galt – deres sønn Nils hadde dødd, 33 år gammel. Var det en ulykke, eller en plutselig sykdom? Årsaken til Nils’ unge død har gått tapt for historien. Mindre enn et år senere ankom sønnen Ola til Iowa med sin kone og to barn. Denne Iowa-familiegjenforeningen må ha vært gripende, da Ola fortalte detaljene om broren Nils’ bortgang til foreldrene og søsknene.Tomas og Gertrude fikk omtrent et dusin gode år til i Iowa, med mange nye barnebarn født. Begge døde i 70-årene rundt 1899–1905, antagelig i Iowa, selv om gravstedene deres ikke er funnet per 2013. Det er ukjent om noen av dem noen gang returnerte til Norge hvor de muligens også kunne ha dødd. Etter deres bortgang fødte deres yngste barn Anna et av sine yngste barn i 1912, Arthur Carl Larson, som aldri kjente sine norske besteforeldre. Til slutt fikk Tomas og Gertrude over 65 overlevende barnebarn på to kontinenter, med fødselsår som strakk seg over 45 år fra deres førstefødte Kristoffers barn på slutten av 1870-tallet til 1921. Utrolig nok levde ett barnebarn, Edna Annetta Thompson, født i Iowa i 1909 som datter av sønnen Tomas Jr., til hun ble 101 år, og døde i 2011, den aller siste av barnebarna i sin generasjon.Som sent født kjente Gertrude ikke sine besteforeldre på farssiden: farfaren Anders – hvis slekt stammet fra Vetti-gården i Utladalen – døde i 1813, 56 år gammel; farmoren Anna, en foreldreløs, ble 80 år gammel og døde i 1832 bare ett år før Gertrude ble født. Gertrude vokste opp med én eldre søster, fem eldre brødre, og muligens en yngre søster Britha og en yngre bror Nils, på Ekra-gården i Nundalen utenfor tettstedet Årdal i Norge, ved østenden av Sognefjorden. Siden Gertrude kalte opp to av sine eldste barn Brita og Nils, tyder det muligens på at hennes yngre søsken hadde dødd i barndommen. Ekra, selv om det var fattig etter moderne standarder, lå på et forbløffende vakkert sted, rett ved inngangen til den lille Nundalen som inneholdt et halvt dusin bittesmå gårder. Ekra hadde utsikt rett ned på det akvamarinblå vannet i Årdalsvatnet, en ferskvannssjø som i sørenden fem mil unna var knyttet til Sognefjorden, som slynget seg 20 mil vestover til norskekysten og storbyen Bergen. Som tilfellet var med alle Norges «gårder» og deres små oppdelt «husmannsplasser» – bittesmå livsoppholdsbruk – som hadde utviklet seg gjennom århundrene, betalte Gertrudes familie leie i form av gårdsprodukter som korn, smør eller ull til en permanent jordeier, ofte et medlem av det mektige lutherske presteskapet. På slutten av 1800-tallet kjøpte en av Gertrudes brødre, Anfinn, en langsiktig leiekontrakt for Ekra på vegne av en nevø, Trond Andersson Nundal – sønn av Anfin sin eldre bror Anders. Gården ble dermed overført til familiemedlemmer inn i moderne tid. Et fullt skjøte ble endelig ervervet på 1920-tallet av en av Tronds døtre. Ekra var bebodd av familien til rundt 1950.Norske gårdsarkiver synes å indikere at Gertrude og Tomas etterlot sin andre sønn Nils som leietaker, eller eier, av den lille husmannsplassen – som muligens het «Massager», plassert et sted på hovedgården Oren – hvor hele familien hadde bodd i kanskje 30 til 35 år. Familien kan imidlertid også ha bodd i flere forskjellige husmannshjem, alle på Oren-gården. Nils ser ut til å ha hatt en første kone som skilte seg fra ham, og en andre kone som han fikk en baby med som døde, men han kan ha hatt to overlevende barn. Hans yngre bror Ola, som trolig også bodde på samme gård, de to brødrene arbeidet sammen, fikk sitt andre barn i 1890, samme år som Nils døde. Ifølge norske arkiver ble 22 år gamle Ola deretter leietaker eller eier av gården i bare ett år eller mindre. Hans eldre bror Kristoffer bodde på en gård noen mil unna med båt i Lærdalsøyri. Hans 28 år gamle bror Trond bodde på Oren-gården med sin kone og 3 små barn, trolig nær samme Oren-husmannsplass som Ola. Deres gifte søster Brita bodde også et sted på Oren-gården. Våren 1891 bestemte Ola og Eizzie seg for å forlate Norge, og slutte seg til Olas to brødre og to søstre og foreldrene deres i Iowa. Ifølge norske arkiver ble husmannsplassen deres overlatt til ikke-familiemedlemmer, med leiekontrakten kanskje solgt til de nye beboerne.Gertrude og Tomas sin fjerde sønn Tomas Tomasson Øvstetun ledet tydelig familien ut av Norge. Om foreldrene sendte unge Tomas på et oppdrag for å kjøpe land i Iowa, eller om Tomas kunngjorde at han dro i 1884 som 18-åring og deretter fikk foreldrene til å følge etter ham etter at han hadde oppnådd suksess i Iowa, er et åpent spørsmål. Tomas hadde vokst opp med å høre historiene om Gertrudes to eldre brødre, Johannes og Sjur, som hadde emigrert 30 år tidligere i 1854 og 1853 til Iowa og Wisconsin, og etablert vellykkede pionergårder og oppdratt familier i norsktalende samfunn. Gertrudes eldste søsken Anna hadde deretter emigrert fra Norge med mann og barn i 1880 til et ukjent sted i USA.Unge Tomas, født i 1866, hadde sannsynligvis et tilfelle av «utvandringsfeber», inspirert av onkler på begge sider som hadde forlatt Norge fra 1850 til 1870, og deretter av søskenbarn på morssiden som raskt dro etter 1880. Gertrudes nest eldste bror Oles Ekra-fødte barn begynte også å forlate Nundalen til USA veldig tidlig. Hans førstefødte Mari Olesdatter Nundal – fra hans første ekteskap – «fløy fra redet» som 21-åring i 1866 da hun emigrerte til et sted i USA, sannsynligvis med en ektemann. Maris halvbror Mathias Oleson Nundahl, førstefødte til Ole og hans andre ektefelle Kari, satte deretter også seil som 18–20-åring i 1868 da han emigrerte til samme by i Wisconsin – i Vernon County – hvor farbroren Sjur fra Ekra bodde. Yngre bror Sever, som bare var 6 da Mathias dro, fulgte etter ham 12 år senere som 18-åring i 1880. Broren Ola, 25 år, ankom deretter i 1882, og til slutt ankom brødrenes foreldre Ole og Kari rundt 1886. Senere, i 1890 og 1891, emigrerte fire Nundal-oppvokste døtre av Gertrudes bror Anfin i to grupper til samme by i Iowa hvor onkelen Johannes bodde, og hvor tanten Gertrude og onkel Tomas nå også bodde. De ble fulgt av foreldrene Anfin og Ingeborg fra Hagen-gården i Nundalen i 1894.I det som må ha vært en hjerteskjærende avgjørelse i 1888, bestemte Gertrude og Tomas Kristofferson seg for å etterlate sine eldre gifte barn, inkludert deres eneste andre datter Brita, og mange små barnebarn som de trolig aldri så igjen. Av Gertrudes og Tomas’ ni overlevende barn emigrerte fem – guttene Tom, Ole, Anders og jentene Guro, Anna – til USA, og fire ble permanent i Norge. Av de fire som ble i Norge, bosatte førstefødte Kristoffer Tomasson Øyri og hans kone Kari seg i Lærdalsøyra som lå ved fjorden noen mil fra Årdal, tok familienavnet Gjerde, og fikk til slutt 13 overlevende barn. Andre sønn Nils døde dessverre 33 år gammel i 1890 bare to år etter at foreldrene emigrerte. I 1888, året foreldrene dro fra Norge, var tredje sønn Trond Tomasson Øren 26 år gammel, hadde to barn på 4 og 7 år, hadde nettopp mistet et spedbarn året før, og skulle få sitt siste barn året etter foreldrenes avreise. Trond skulle bli 89 år gammel, og døde i hjembyen Årdal i 1951, utvilsomt med mange etterkommere der. Tre år etter at Gertrude og Tomas dro, bestemte deres femtefødte sønn Ole og hans kone Eizzie, og deres to smågutter, seg for å ta spranget og følge Oles foreldre, og etterlot hele Eizzies familie. Ole måtte ha jobbet hardt for å overbevise Eizzie, en sjenert bygdejente, om å forlate alt og alle hun kjente. Eizzie så trolig aldri familien sin igjen, bortsett fra morens søster Ingeborg som emigrerte i 1894 med ektemannen Anfin – som var Oles morbror – og broren Hermund, som emigrerte til Wisconsin hvor han giftet seg med en kusine på morssiden fra Nundalen, og noen søskenbarn, nieser og nevøer som fortsatte å forlate Norge etter hvert som årene gikk.Da en graviditet utenfor ekteskap skjedde i løpet av det første året etter familiens ankomst til Iowa, giftet Gertrude og Tomas sin andre datter Guro seg med faren til babyen – Ole Hanson Offerdal 1843–1891 – en middelaldrende norsk enkemann hvis Offerdal-gårdsnavn også kunne spores til Årdal-regionen. Hun og ektemannen slo seg ned langt fra foreldrene i Iowa, i byen Dawson, Lac Qui Parle County, Minnesota, hvor Guros eldre kusine Betsy Vaala – datter av Guros morbror Johannes Throndson Nundal – var i gang med å oppdra en familie. Guros Offerdal-ektemann døde i løpet av et år, men hun giftet seg raskt igjen med en annen norsk mann, Amund J. Nebben (1852–1947). Senere, en gang etter 1907, flyttet Guros yngre søster Anna og ektemannen familien fra Iowa til Dawson også. Innen 1907 hadde både Tomas og Gertrude gått bort i begynnelsen av 70-årene, Tomas kanskje i 1899 og Gertrude kanskje i 1905 – ifølge noen slektstrær på nett i 2013 – så yngre søster Anna ønsket trolig å bo nær sin eldre søster Guro. Broren Thomas fulgte søstrene til Minnesota med sin store familie etter 1910, og etterlot broren Ola og kanskje den yngste Anders permanent i Iowa.De fleste av avkommene til de fem emigrant-søsknene ble født før 1910. Før de døde i begynnelsen av 70-årene før 1905, fikk besteforeldrene Gertrude og Tomas oppleve barnebarna som ble født gjennom 1890-tallet til Tomas, Ole og Anna. Guro var imidlertid langt unna i Minnesota med sine mange barn. Gertrudes og Tomas’ yngste sønn Anders giftet seg sist, og i 2013 er det ikke funnet noen opplysninger om hans kone og familie. Norsk var førstespråket til alle disse barnebarna, siden det var det som ble snakket i hjemmene deres, bortsett fra at Tom kanskje giftet seg med en engelsktalende kvinne. Den yngste Anna fikk sin siste baby så sent som i 1921. Mange av barna i denne store kohorten av førstegenerasjons amerikanere kan ha vært vanskeligstilt når det gjaldt å få skolegang utover 8. klasse, spesielt de som var isolert på landlige gårder. Det ser ut til at bare noen få senere fødte barn gikk på videregående skole. Ironisk nok kan utdanningsmulighetene tilbake i Norges mindre og svært sammensveisede samfunn ha vært bedre for denne «mellomgenerasjonen» som ikke visste noe om amerikansk liv utenfor de norsktalende gårdssamfunnene som innvandrerforeldrene deres hadde dannet.Det er ukjent hvilket etternavn Gertrude og Tomas brukte i USA. De beste tilgjengelige bevisene er at de valgte navnet «Thompson» eller «Thomasson», men de kan også ha brukt Kristofferson, eller Oren som var Tomas’ gårdsnavn, eller Nundal som var Gertrudes gårdsnavn. Muligens ble de begravet under sine egne separate etternavn, ettersom nordmenn historisk sett ikke hadde felles etternavn for ektefeller. Gertrudes brødre Sjur og Ole som slo seg ned i sørvestlige Wisconsin brukte gårdsetternavnet Nundahl for familiene sine, og broren Johannes i Iowa brukte mellomnavnet Throndson eller Trondsen, etter faren Thrond fra Ekra-gården.I 2013 er det ukjent nøyaktig hvor og hvilket år Gertrude og Tomas døde, og hvor de er begravet. Noen kilder oppgir Tomas’ bortgang og begravelse i Saude, Iowa, og Saude Lutheran Church der kan ha opplysninger om dette. Muligens er dette Gertrude – se opplysningen nedenfor – begravet som «Gertrude Nundalen» på samme kirkegård i Wisconsin som to av brødrene hennes, Sjur og Ole. De to brødrene hadde slått seg ned i Vernon County, Wisconsin ikke langt over grensen til nordøstlige Iowa, og oppdro mange barn, så Gertrude hadde også mange nieser og nevøer i området som hun kanskje besøkte da hun døde. Fødsels- og dødsdatoene passer tett, men ikke eksakt. Hvem denne Gertrude enn er, vet vi ved hennes sjeldne Nundal-navn at hun, eller ektemannen hvis Nundalen er hennes giftenavn, definitivt var en av den eldre generasjonen som forlot Nundalen. Ikke alle Nundal-beboerne var i slekt, men mange var det.Gertrude Nundalen
Født: 11. des. 1831
Død: 26. aug. 1906
Begravelse: North Kickapoo Cemetery Folsom, Vernon County, Wisconsin
Find A Grave Memorial# 84137029Ektemann:
Tomas Kristoffersson Oren (bosatt på Oren-gården)
Født på husmannsplassen Muren under Oren-gården, eller på husmannsplassen Muren under Hestetun-gården hvor hans farmor var fra.
f. 23. nov 1826, Årdal i Sogn
d. muligens 1. mars 1899, 72 år gammel, i Saude, Chickasaw, Iowa, elleve år etter utvandringen fra Norge, gravsted ukjent i 2013Kone:
Gjertrud Trondsdatter Nundal (fra Ekra-gården i Nundalen)
f. 19. jan 1833, på Ekra-gården i Nundalen, Årdal i Sogn, Norge
d. muligens 1905, 72 år gammel, trolig i Iowa, men muligens en annen stat som Wisconsin eller Minnesota, gravsted ukjent i 2013Gertrudes foreldre:
Far: Trond Andersson Nundal (fra Ekra-gården i Nundalen)
f. 1792, Årdal i Sogn, Norge
d. 1867, Årdal i Sogn
Mor: Brita Olsdotter Holsæter (fra Holsæter-gården i Fardalen)
f. 6. mai 1792, Årdal i Sogn
d. 1876, Årdal i Sogn
Gift 24. nov 1816 Årdal i Sogn, NorgeBarn av Tomas og Gjertrude
De som ble igjen i Norge:

Kristoffer Tomasson Øren, f. 5. okt 1852, Øren, Årdal i Sogn d. 1919, 67 år gammel
Kjent som Kristoffer Tomasson Gjerde Øyri. Det eneste bildet av noen i familien før 1910 er av Kristoffer, sett til høyre. Kristoffer kom fra Årdal og slo seg ned med Kari Gjerde i Lærdalsøyra og tok etternavnet Gjerde. De fikk 15 barn mellom 1876 og 1904. Hans kone var Kari Gunnarsdotter Kvist, f. 7. mars 1858 – d. 1938. (Kilde: nettside lagt ut av norske etterkommere etter 2000 som følger, http://home.online.no/~ogjeilo/familie/karigunnardotterkvist.htm)
Barn:
1……… Gjertrud f. 23. juli 1876 – d. 1884 (Kan ha dødd av difteri.)
2……… Thomas f. 26. sep. 1879 – d. 1884 (Kan ha dødd av difteri.)
3……… Gunnar f. 11. nov. 1881 – d. 1884 (Kan ha dødd av vannbåren forgiftning/smittsom sykdom.)
4……… Kristian f. 6. nov. 1883 – d. __?
5……… Gjertrud, f. 7. sep 1885 – d. 1969, gift med Nils Bø frå Bøvågen, f. 1879 – d. 1959.
6……… Nils, f. 7. mars 1887 (Døde muligens før 9-årsalderen, siden det ble født en ny Nils senere.)
7……… Borghild, f. 26. sep 1888, gift med Johannes Nordbø frå Sørbøvåg, bakeri- og butikkeier, familiebedriften fortsatt i drift i 2013.
8……… Kristine, f. 3. nov 1890. Ugift.
9……… Thomas, f. 23. okt 1893, gift med Guri Jensen.
10…….. Kari, gift Sundin. Ingen barn. Kari var blind, men det er ukjent om hun var født blind eller om det skjedde som følge av sykdom.
11…….. Nils, f 30. april 1896. Ugift.
12…….. Kristoffer, f. 2. mai 1889 (trolig 1898, ikke 1889)
13…….. Anna, f. 26. sep 1899 – d. okt 1987, gift med Ola Anderss. Kroken, f 1890.
14…….. Olaf, f. 7. mars 1901, gift med Ingeborg Trapp. Ingen barn.
15…….. Ragnhild, f. 8. juni 1904, gift med Gustav Smilden, f. 31. jan 1904.

Brita Tomasdtr Øren, f. 22. jan 1855, Øren, Årdal i Sogn d. etter 1901, Årdal i Sogn
Brita giftet seg med Peder Olsson (Ve) Oren i 1882 da han var 20 og hun 27. De fikk 6 barn, 5 overlevende, mellom 1882 og 1898. Peder Olson Ve var sønn av Ola Toreson Øren Ve og Gjørond Olsdotter Ve. Peder ble født i 1862 på Ve-gården i Øvre Årdal, Årdal Kom., og døde i 1928 i Øvre Årdal, Årdal Kom. Da hun var 46 år gammel, fikk Brita sitt siste barn Ragna Pedersdotter Ve, født 1901 i Øvre Årdal, Årdal Kom., død __? i Øvre Årdal, Årdal Kom.

Barn:
……..1. Jorgine Pedersdtr Øren, f. 1882, Årdal i Sogn d. etter 1924
……..2. Johanna Pedersdtr Øren, f. 1886, Årdal i Sogn, d. 1935, 49 år, Årdal i Sogn
……..3. Oline Pedersdtr Øren, f. 1889, Årdal i Sogn, d