Slekta mi (til Ola) har vore på Gjeilo langt attende i historia. Bestemor mi, Synne, var fødd og voks opp på Vaagaasar i Lom saman med ti syskjen. Ho fløtte til Gjeilo i Skjåk til onkelen sin Gregorius Gjeilo og Torø Vaagaasarøygard på Sygard Gjeilo som adopterte ho som si eiga datter. Dei hadde ikkje barn som levde opp sjølve. Ola Frantson – bestefar min – var eldste son på Søre Gjeilo Søpå, nabogarden. Han var son til Embjørg Amundsdatter (Amundssted) (f.. 22/3 1870) og Frants Olsson Gjeilo (Storkjørren) (f. 20/6 1861).
Sjå fotoarkiv frå Sygard Gjeilo
For å rekkje slekta på Sygard Gjeilo (Nordre Gjeilo) må ein gripe fatt i stefar og onkel til Synne – Gregoirus (f. 1848) som var gift med Torø P. Vågåsarøygard. Gergoirus var altså bror til Jon Gjeilo Vaagaasar (f. 1864) og dreiv garden. Foreldra til Gregoirus, som dreiv Sygard (Nordre Gjeilo) før Gregorius tok over var Synne Olsd Bøje,f 9.mars 1824 og Rolv Gregorius. Gjeilo, f 25.des 1815. Dei finn vi att i utgreiinga om Gjeilo og Gjeilosgardane under.
Foto frå Sygard Gjeilo
I folketeljingane for 1900 går det fram at Ola Frantson (bestefar min) budde saman med foreldra Frants og Embjørg og syskjena Anne og Marie i drengjestugu på nedre Skjåk (Skiaaker nedre). Rett etter denne folketeljinga (tidleg på 1900-talet) fløtte familen til Søre Gjeilo («Gjellaug nordre» eller i dag «Søpå Gjeilo»). Denne garden var tidlegare eigd og driven av Sølfest Olsen Gjellhaug, som under tellinga i 1900 budde på garden saman med bestefaren Sølfest Rolvsen Gjellaug (f. 1824), Marit Olsdatter Aanstad (f. 1882) «husholderske» og Anna Olsdatter Haugtrædet «budeie og tjener». Det er fortalt at Sygard AAnstad stemde på retten på garden etter at familien til Ola hadde kjøpt garden og fløtt inn. Men den tidlegare eigaren insisterte på at Frants, Embjørg, Ola og søstrene skulle ha garden og det vart ingen takst. Frants var godt likt og var ein drivande kar. Sjå meir om dette på sida om Ola Frantson.
Å veta alderen på dei mange, vakre bygningane på Sygard Gjeilo rundt 1915 er ikkje enkelt. Husa har gjort nytten i mange generasjonar attende i tida, utan at nokon heilt veit kor lenge. Aase Gjeilo har gjeve opplysningar.
Bildet over er henta frå Skjåk historielag sitt fotoarkiv og er vel teke av Stakston. Bildet er det eldste vi har av garden og er nok teke rundt 1915. Tidfestinga er grunngjeven med at den såkalla Bakstugu på Søre stugu fortsatt står denne vart nedteken. og seld til Prestjordshaugen tidleg på 1920-talet. Redskapshuset heilt til venstre bak på bildet var oppsett av Ola F Gjeilo rett etter at han og Synne tok over i 1912.
Stallen som rett bak Søre stugu skal vist nok vere utgamal (stallen kjem bedre fram på maleri og teikning). Største låven heilt bak vart seinare påbygt og modernisert av Ola og Synne. Seinar vart det bygt nytt fjøs med låve omtrent på denne staden. Bak låven var det spor etter hestevandring i sirkel der dei i tidlegare tideer har truska korn. I Søre låven, som står vendt på tvers av dei andre bygningane, hadde dei tidlegare småkrøter og kalvar. Kyrkjestugu til høgre og fremst i tunet var laga av tømmer frå den gamle Gjeilo-kyrkja som var i bruk til på 1300-talet. Denne selde Ola Frantson Gjeilo til Nørtnes der tømmeret er brukt i eit stabbur som står der den dag i dag. Det er Synne som har fortalt dette til Aase.
Det var to stabbursbygningar på Sygard (sjå teikning/maleri). Stabburet til venstre var kornbua der det mellom anna var lagra korn i kornstokk og bøler. Gjeilo var ein god korngard. I stabburet til høgre var det også lagra korn i tillegg til at dette var nytta til lagring av mat og tørking av kjøtt og flesk (spekemat). Kvitosten vart oftast lagra nedgrave i kornet. Elles var det tørkstugu på garden. Ho bar preg av alder og år. Ho stod eit godt stykke frå dei andre husa på grunn av brannfaren. Ho vart riven tidleg på 1950-talet. Sikkert er det at mykje korn har vore turka. Smia på garden vart bortgjeven til ei dotter på garen, Torø, og mannen hennar Sylfest Stamstad. Ho vart oppattsett på jorda dei fekk frå på Gjeiloshagen. Ein kan sjå restar etter den smia nedafor Melby.
Eg har fått denne avhandlinga om namnet Gjeilo og kven som budde på Søre og Sygard frå 1500- talet og fram til mine tippoldeforeldre budde der på 1800-talet av far min. Eg er ikkje sikker kven som står bak dette skrivet, som er skrive på maskin:
«Gårdsnavnet Gjeilo antas å være sammensatt av ”geirr” – spyd og ”lo” – slette, og er kjent langt tilbake i tiden. På 1300-tallet nevnes i ”i Giellu”, ”Giailo sokn” og ”a Geirlo”. I 1436 hevnes ”Geilos S” (sokn). Senere finnes navnet skrevet som ”Giello”, ”Gelo”, ”Giellou”, ”Gieløff”, ”Geoloff” og ”Gelloug” (1723).
I skattelistene fra 1538 (Gjengjerden) nevnes en Hjalmar Gjeilo. I sin bok, ”Reise gjennem Gudgrandsdalen” har Gerhard Schønning omtalt et dokument vedrørende Gjeilo, datert 24/11 1590. Det handler om et makeskifte mellom ”Herr Knut Nilsen” på prestebolets vegne (Lom) og en ”Torer Knutsen” slik at prestebolet fikk 2 huder i Nedre Valde på Vågå, mens Torer fikk en hud i hver gård i ”Giellou paa Skieagerstranden”.
Av dette går fram at det var to bruk på Gjeilo og at noe av jorden var prestebolsgods. Jord i Gjeilo må ellers ha tilhørt slekten på Kleppe (eller Bøje) idet en ”Randi Gjeilo” hadde 1/2 hud oden i gården i 1611. Hun var datter til Torstein Bøje og Gunhild Knutsdotter Kleppe. I 1615 nevnes en ”Oluf Gallof” som satt med 1 1/2 hud odel i gården.
I 1637 kjøpte sognepresten i Lom, Søren Rasmusson på Hove, 2 h. i Gjeilo blant annet gods. Disse to hudene fikk hans to sønner, Zakarias og Søren, men de solgte jorden til sin bror, Rasmus Sørensson.
I skattematrikkelen fra 1647 nevnes to brukere på Gjeilo: Jon Gjeilo og Knut Gjeilo. Begge bruk hadde en skyld på 3 h. og begge var eiet av ”Rønnaug s(alig) her Søffrens2. Rønnaug var enke etter sognepresten Søren Rasmusson på Hove i Skjåk. For deres slekt vises til Hove”.
Rønnaug døde i Christiania i 1648 og jordeiendommen ble fordelt på barna som bortsett fra sønnen Rasmus, ikke levde i Lom. I skiftet etter rarsmus i 1659 nevnes de to hudene i Gjeilo som han hadde kjøpt av sine brødre i 1648.
I folketellingslitene fra omkring 1664 nevnes også to bruk på Gjeilo – Søndre og Nordre Gjeilo – hver med en skyld av 3h. På Nordre Gjeilo var brukeren Jon Toresson, 58 år gammel. Som sønner på gården nevnes Tore Jonsson, soldat, 24 år gammel, Jon, 20 år gammel og Torstein, 18 år gammel. På Søndre Gjeilo var brukeren Knut Sølfestsson, 64 år gammel, Her nevnes to sønner, Sølfest Knutsson, 24 år gammel, og Nils Knutsson, 22 år gammel.
I 1660-årene må KristenOlson Steinsgard ha eiet noe jord i Gjeilo eller hatt noe jord i pant. Se nedenfor under Nordre Gjeilo.
Nordre Gjeilo
Den Jon Gjeilo som var bruker i 1647 må etter alt å dømme være identisk med den Jon Toresson som var bruker i 1664. Det ligger nær å tenke på slektskap med den ”Torer Knutsson” som var nevnt i 1590 og som byttet til seg 1 h. i hvert av brukene på Gjeilo. Kronologisk kan Torer Knutsson ha vært far til Jon Toresson. Jons eldre bor het Torstein og det leder tanken hen på at deres mot kanskje varRandei Torsteinsdotter Bøje som i 1615 hadde 1/2 h. odel i Gjeilo.
I ættebok for skjåk nevnes en Tore på Gjeiklo som kanskje var gift med en datter til Rasmus Sørenson Hove – Birgitte Rasmusdotter. Dette synes ikke sannsynlig idet aldersforskjellen i tilfelle ville bli for stor. Med de usikkerheter som er nevnt her, vil vi begynne med::
1. Tore Gjeilo.
Han kan være identisk med den foran nevnte Torer Knutsson og kan ha vært gift med Randi Torsteindotter Bøje. Selv om dette virker sansynlig, vil vi nøye oss med å si at Tore levde på Gjeilo og var far til 5 barn. Han var antagelig født i 1560-årene da hans annen sønn, Jon Toresson, var født i 1606, nevnt som 58 år gammel i 1664.
Barna var:
2a. Torstein Toresson.
Han var gift med og levde på Garmo ved sin død. Det var skifte etter han 19/3 1666 på Garmo. Arvinger var hans 4 søsken. Det heter i skiftebrevetat den ”sl. drengs formue finnes hos Jon Gjeilo, hvor den (nest Guds hjelp) skal blir registrert på torsdag førstkommende og gjort videre etterrettelig derom”. I dette skiftet nevnes bare en del løsøre. På Gjeilo var det så skifte 23/3 19666 (torsdag). Blant løsøret nevnes her 8 ”sølv steffter”. Det heter i skiftebrevet at avdøde hadde innløst 8 sk. gods fra Kristen Steinsgard. Dette gods brukte Jon som tilbød arvingene 16t Rd. til skifte. Videre heter det i skiftebrevet at ”Amund Hansener” (Hånsnar) fordret til skifte et sølvbelte som avdøde skulle ha eiet, men dette benektet Jon. Det måtte i tilfelle bevises. Formue utgjorte brto. 89 Rd. med det som fantes på Garmo, mens gjelden var ca. 17 Td.
Til skifte kom ca. 72 rd. hvorav en brorlodd ble ca. 28 1/2 Rd. og en søsterlodd ca. 14 Rd. Så heter det i skiftebrevet at avdøde var eiar av 4 sk. i Gjeilo og 4 sk. og ens søsterlodd 1 1/2 sk. i Skrinde ”som Torstein bruker”. Av dette ble en brorlodd 3 sk. og en søsterlodd 1 1/2 sk. Det resterende halve skinn ble verdsatt til 2 1/2 Rd. Det er rimelig å tro at broren Jon fikk sin arv i Gjeilo. Den nevnte Amund Hånsnar var Torsteins søstersønn.
2b. Jon Toresson Gjeilo.
Han var født omrking 1606, nevnt som 58 år gammel i 1664 da han var bruker av Nordre Gjeilo. Han var etter alt å døme, gift med Marit Sveinsdotter fra Søndre kvåle, datter til Svein Kvåle og Åse Olsdotter, som med overveiende sannsynlighet var søster til Trond Olsson Aukrust. Se Søndre kvåle. I et skifte på kvåle 10/9 1667 etter Svein og Åse Kvåle, nevnes datteren marit med tilnavnet Gjeio, og Jon Gjeilo nevnes sammen med døtrenes ektefeller. Marit gjeilo arvet da 11 sk. 3 fetl. I Soerstad og 2 sk. i kvåle. Det finnes ikke skifte etter Jon og Marit, og vi finner heller ikke andre spor etter dem. Men de må ha hatt de 3 sønnene som er nevnt i folketellingslistene fra 1664. Disse var:
3a. Tore Jonsson, f. ca 11640, nevnt som 24 år gammel i 1664.
3b. Jon Jonsson, f. 1644, nevnt som 20 år gammel i 1664.
3c. Torstein Jonsson, f. 1646, nevnt som 18 år gammel i 1664,.
2c. Berit toresdotter. Hun var gift med lars Amundsson Hånsnar.
2d. Eldri Toresdotter.
2e. Kari Toresdotter.
…….
I sin bok ”Lom og Skjåk” sier Ivar Kleiven at både Hove, Gjeilo og Gubbhage hadde tilhørt en adelsdame, Pernille Gyldenløve, som eide mange gårder i Vågå og Lom. Disse tre gårder sies å være blitt satt i pant til en Hågen, hvis sønn kjøpmann Hans Hågensen i Kjøbenhavn, solgte pantene i 1636 da de ikke ble innløst. Kjøperen var Søren Rasmusson, sognepreste i Lom fra 1625. Det var Søren Rasmussons sønnedatter, Rønnaug Rasmusdotter, som kom til Gjeilo senere. Hun var gift med eldste sønn på Aukrust, Trond Jonsson, av Blakarslekt.
1. Trond Jonsson Gjeilo
Han må være født omrking 1645 og var sønn til Jon Rolvsson Aukrust fra Blakar og Anne Knutsdotter, som kan ha tilhørt slekten på Aukrust. Trond var som nevnt gift med Rønnaug Rasmusdotter Hove, datter til Rasmus Sørensson Hove og dennes 2. kone, Marit Eiriksdotter Nig. Andvord. I månedskiftet mars / april 1691 var det skifte etter Trond Jonsson. Skiftebrevet viser at gjelden oversteg den løse formue med ca 99 Rd. Det heter i skiftebrevet at boet hadde 1 hud odel i Gjeilo, ”som den avdøde mann og hans etterlatte hustru har kjøpt av felles bo”. Men denne hud jord kunne ikke takseres så høyt at gjelden kunne betales. Enken lovet da å prøve å betale etter hvert. Hun opplyste også at hun hadde arvet 1 hud odelsgods i Gjeilo, og det ville hun beholde uskiftet for sin livstid.
Barnas farbroør, Bertel Aukrust (jonsson) ble oppnevnt som formynder, og skulle ha tilsyn med deres odelsgodss i Gjeilo og arvegodset i Aukrust (skiftet etter Tronds mor, Anne Knutsdotter, 7/4 1691.
Etter Rønnaug Rasmusdotter var det skifte 29/3 1708. Her oppgis jordeiendomen til 2 h. 6 sk. odel i Gjeilo med bygsel og 1 h. 10 sk. odel i Aukrust med bygsel, i alt 4 h. 4 sk. Ellers heter det i skiftebrevet at alle hadde fått hjemgave så det var ikke noe løsøre igjen. Avgrøden var 22 tønner 4 skjepper verdsatt til 45 Rd. Yngste datter manglet 12 Rd. på sin hjemgave slik at 33e Rd. kom til skifte.
I skiftebrevet hevnes 4 barn. I ættebok for Skjåk nevnes bare to barn, men det er føyet til at de også hadde en datter, Mari, som var gift med en Rasmus, og at deres datter, Rønnaug Rasmusdotter, var gift med Per Eiriksson Gubbhage. Han var fra Kvåle i Lom. Sønnen Jakop som ætteboka nevner, kan neppe ha vært Tronds og Rønnaugs barn.
Barna var:
2a. Rolv Trondsson Gjeilo
Han var ifølge ættebok for Skjåk født i 1673 og var gift med Brit Gregorius Skrinde, f. 1679. Hun var datter til Greogorius Jakopsson Skrinde og Ingeborg Torsteinsdotter. I et skjøte vedrørende Skrinde 12/12 1720, tgl. 27&6 1721, opptrer Rolv Trondsson sammen med Jakop Gregoriusson ved salg av arveparter i Skrinde.
Ellers er det lite vi vet om Rolv og Brit. Det var skifte etter Rolv 13/3 1738, men jord var ikke nevnt i skiftebrevet, og det ble heller ikke foretatt noe skifteoppgjør.
I skiftebrevet var 4 barn nevnt:
3a. Trond Rolvsson Gjeilo.
Han var i følge ættebok for Skjåk født i 1708, men nevnes som 19 år gammel i skiftet etter sin far i 173, og skulle således være født omrking 1719. Man 1708 er antagelig det rette.
Trond overtok gården ved sin fars død. Ved skjøte overdrar hans søsken og søstrenes svogre sine arveparter i Gjeilo til ham (6/10 1738). Søstrene ble utløst med 445 Rd. hver og den umyndige bror, Gregorius, med 90 Rd., hvoretter Trond ble eier av 3 h. i Gjeilo.
Trond var gift to ganger. Først med Sønne Hansdotter Hove, datter til hans jakopsson Hove og Anne Sølfestsdotter. I et skjøte vedrørende Hove 3/7 1752, tgl. S.d., der søsken selger sine arveparter i gårdentil eldste bror, opptrer Trond Gjeilo på vegne av sin hustru, Sønne Hansdotter. I et skifte på Gjeilo 15/3 1787 etter Sønnes og Tronds sønn, Rolv, nevnes sønnes brorsønn, Hans Sølfestsson Hove, som Rolvs søskenbarn. Se nedenfor.
Sønne døde før 9/10 1758 da det var skifte etter henne. I skiftebrevet nevnes en netto formue på ca 436 1/2 Rd. i beregnet 3 h. i Gjeilo verdsatt til 280 Rd. Hun etterlot seg 5 barn.
Trond ble annen gang gift med Ingeborg Eiriksdotter som var enke etter Ola Gubbhage. Dette går frem av et skifte på Gjeilo 10/4 1776 der Trond og Ingeborg skifter i live. De hadde begge barn i sine første ekteskap, men ikke barn med hverandre. Begge deres første ektemaker nevnes i skiftebrevet og det samme gjelder begges barn. Tronds barn blir omtalt nedenfor. Ingebort Eiriksdotters barn var: Rasmus, Eirik og Lars Olssønner, alle myndige, Mari Olsdotter, gift med Ola Prestjordet og Brit Olsdotter, nevnt som ugift i 1776. Ola Gubbhage var etter alt å dømme, Ola Rasmusson av Gaukstad/Aurkrust slekt, sønn til Rasmus Rasmusson Gubbhage hvis farmor var Mari Trondsdotter Gjeilo, gift med Rasmus Larsson Gubbhage fra Gaukstad.
Det var skifte etter Trond 17/10 1778. Her nevnes en netto formue på ca. 130 Rd. men ikke jord. Trond hadde vel da gitt fra seg gården.
Barna var:
4a. Rolv Trondsson Gjeilo
Han var fødd i 1731, nevnt som 27 år gammel i skiftet etter sin mor i 1758, og var gift med Marit Olsdotter Kvamme, datter til Ola Hansson Kvamme og Anne Gabrielsdotter Kvamme. At Marit var fra Kvamme går fram av skiftet etter Rolv 15/7 1787. Her heter det bl.a.: ”Enken, Marit Olsdotter, født på gården Kvamme i Bøverdalen”. Hennes mor var først gift med Guttorm Jonsson Vågåsår. Etter at Guttorm døde levde Anne og hennes annen mann noen år på Vågåsår før de kom til Kvamme, slik at det bare var det yngste av deres barn som ble født på Kvamme.
Skiftebrevet gir ellers en del opplysninger om den nærmeste slektskrets, og vi skal ta med e n del av det her. Det heter at enken var tilstede med sin bror, Gabriel Olsson Kvamme. Som formynder nevnes Ola Olsson Hove. ”som har den avdøde manns søster til enke”, og Hans Hove (Sølfestsson) ”som den sl. manns søskenbarn”. Ola Persson Marlo og Sevald Aukrust (Sølfestson) nevnes som enkens søstermenn.
Det er mulig at Rolv Tronsson er identisk med ”ungkar Rolv Trondsson” som nevnes i et udatert dokument vedrørende Skrinde, tgl. 2/3 1761, da han tok Søndre Skrinde i bruk på 2 eller 6 års tid.
I skiftebrevet fra 1787 nevnes en netto formue på ca 420 1/2 Rd. iberegnet 3 h. i Gjeilo verdsatt til 450 Rd.
Marit Olsdotter ble annen gang gift med Rolv Olsson Gaupar, sønn til Ola Trondsson Gaupar og Live Olsdotter Offigsbø. I skiftet etter Ola Trondsson på Gaupar 21/10 1801 nevnes sønnen Rolv som Rolv Olsson Gjeilo. Med ham fikk marit 5 barn. Barna i begge ekteskap er omtalt i ættebok for Skjåk som det vises til.@
4b. Hans Trondsson, f. 1735, nevnes som 23 år gam mel i skiftet etter sin mor i 1758. Nevnes ikke i de to skiftene etter faren og må være død uten barn før 1776.
4c. Trond Trondsson, f. 1745, nevnt som 13 år gammel i 1758 og som vanvitig. Det var skifte etter ham 1/8 1782. Boet viste en netto formue på ca. 375 Rd., og arvingene var hans søsken. (I ættebok for Skjåk antydes at han var gift med Ingeborg Eiriksdotter, men dette må bero på en forveklsing med faren).
4d. Brit Trondsdotter, f. 1738, nevnt som 20 år gammel i 1758. Hun nevnes som gift med Eirik Brimi i skfitet etter sin far i 1776. Denne var Eirik Knutsson Brimi.
4e. Anne Trondsdotter, f. 1741, nevnt som 17 år gammel i 1758. I 1776 nevnes huns om gift med Ola Hove (Olsson).
3b. Embjørg Rolvsdotter, f. 1704. Hun nevnes i skiftet etter sin far i 1738 som gift med Ola Nilsson Prestgard.
3 c. Marit Rolvsdotter. Hun var gift med Arne Olsson Gälde. Han opptrer på hennes vegne i det nevnte skjøte fra 1738.
3d. Gregorius Rolvsson, f. 1722, nevnt som 16 år gammel i 1738. Han var gift med kari Sølfestdotter Gjeilo, datter til Sølfest Knutsson på Søndre Gjeilo og Rønnaug Nilsdotter Prestgard. De kom til Søndre Gjeilo, men Gregorius må ha levet på Soglo en tid. I et dokument 28/7 1748 heter det at Gregorius Rolvsson Soglo har ”annammet av sin bror Trond Gjeilo sin fullkomne arv både av godset, løsøret og rede penger” (ca 288 1/2 Rd.). Samme dato selger Rønnaug Sølfestdotter Skrinde 1 h. 4 1/2 sk. i N. Soglo til Gregoriu Rolvsson for 350 Rd.
Hvor lenge Gregorius levde på Soglo vet vi ikke. Det finnes et skjøte av 3/7 1752, tgl. S.d. der Gregorius Olsson Gjeilo selger 1/2 h. i Soglo til Svein Olsson for 340 Rd. Gregorius Rolvsson får skjøte på Søndre Gjeilo i 1759 og dette er nærmere omtalt under Søndre Gjeilo.
2b. Margrete Trondsdotter. I skiftet etter sin mor, Rønnaug Rasmussdotter, i 1708 sies at de to eldste døtre” ved giftermål var forseet”. I følge ættebok for Skjåk var Margrete gift med Kristen Olsson Kittilstad, sønn til Ola Kristensson Steinsgard som kom til Kittilstad. Det vises til Kittilstad og Ættebok for Skjåk. (Margrete er ikke nevnt under Gjeilo i ætteboka, men finnes under Kittilstad.).
2c. mari Trondsdotter. Hun var gift med Rasmus larsson Gaukstad. Her kan nevnes at deres datter, Rønnaug Rasmusdotter, var gift med Per Eiriksson Kvåle i Lom, og det var disse som tok Gubbhage på odel i 1721.
2d. Marit Trondsdotter. Hun nevnes som ugift i 1708 da hennes bror, Trond, var formynder for henne. Ellers kjenner vi ikke mer til henne.
2e. Jakop Trondsson. Nevnt i ættebok for Skjåk, men ikke i skiftene etter foreldrene.
Søndre Gjeilo
Som nevnt innledningsvis, makeskiftet «Torer Knutsen» til seg 1 hud i hver av Gjeilosg¨årdene i 1590. Den Knut Gjeilo som var bruker i 1647, kan for alt vi vet, være enetterkommer. men han må være identisk med brukeren fra 1664.
1. Knut Sølfestson Gjeilo.
Han var født omkring 1600, nevnt som 64 år gammel i folketellingslistene fra omkring 1664. Etter alt å dømme, var han fra Skrinde, sønn til en Sølfest som hadde i alt 8 barn. Det var skifte på Skrinde 14/10 1665 etter Eirik Sølfestsson. Han var død uten barn, og ble arvet av sine 7 søsken. Blant disse var Knut Sølfestsson. I skiftet etter broren Torstein 17/5 1670 nevnes Knut Gjeilo som barnas farbror.
Knut Sølfestsson var gift med Kari Eiriksdotter Nig. Andvord, datter til Eirik Gulbrandsson Andvord og Åse Nilsdotter Busvoll.
Det var skifte etter Knut 6/6 1671. I skiftebrevet nevnes 3 h. odel i Gjeilo, som enken ville har uskiftet en tid. Ellers heter det i skiftebrevet at Ingebjørg Helstad hadde fått hjemgave for ca 62 1/2 Rd. og at hennes mann hadde lånt 128 Td. av sin svigerfar til kjøp av jord i helstad. Hennes søsken ville «forunne» henne dette en tid, heter det, men mot denne hjemgave ville ikke boet strekke til. Moren ville derfor beholde boet uskiftet og drive inn utestående fordringer som beløp seg til ca. 236 Rd. Blant fordringene var 26 1/2 Td. hos Elling Hole, og dette hadde de pantebrev for. Likeledes hadde boet 1/2 hud i Holemork i pant fra ca. 40 Rd. hos Bergete Holemork, og 1 hud i pant i samme gård for 80 Rd. hos Morten Andgård.
En Knut Gjeilo nevnes som formunder for et av barna til Pål Bjørnsson og Ragnhild Pålsdotter på Prestjordet. (skifte 24/3 1666).
Knuts og Karis barn var:
2a. Sølfest Knutsson Gjeilo.
Han var født omkring 1640, nevnt som 24 år gammel i folketellingslistene fra 1664, og var gift med en Anne Hansdotter som etter alt å dømme var fra Forberg, datter til Hans Persson Forberg og Kari Erlandsdotter. I skiftet etter disse 18/5 1670 heter det bl.a.: «Begge brødrene, samt Amund Mork, Sølfest Holemork og Rasmus Steinsgard beretter …» Sølfest Holemork var gift med datter Anne. Som nevnt ovenfor, hadde far til Sølfest 1 1/2 hud i Holemork i pant for lån, og det er nærliggende å tro at Sølfest Knutsson levde på Holemork før han overtok Gjeilo.
Det var skifte etter Sølfest 4/12 1699. Det heter i skiftebrevet at enken ville beholde jorden uskiftet så lenge hun levde, men hun hadde gitt alle sine barn likt med Kari Øverbøs hjemgave. Til skifte kom ca. 95 1/2 Rd.. som ble delt i en brorlodd og 4 søsterlodder. Som formynder for barna ble deres farbror, Nils Bøje, oppnevnt.
Etter Anne Hansdotter var det skifte 19/5 1702. I skiftebrevet oppgis jorden til 3 h. odel i Gjeilo, og deretter ble delt med 1 h. på den eneste sønnen og 1/2 h. på hver av de 4 døtre. Barna var:
3a. Knut Sølfestsson Gjeilo.
Han var antagelig født ut i 1670-årene og ble omkring 1700 gift med Kari Knutsdotter. Under Soglo i Ættebok for Skjåk nevnes Marit Olsdotter Soglo sin gift med Ole Knutsson Gjeilo. Her sies at Ola Knutsson ar sønn til Knut Sølfestsson Gjeilo og Kari Knutsdotter Prestjordet. Vi kjenner dog ikke nærmere til denne Kari Knutsdotter.
Det ser ut til at Knut kom til Nordre Forberg en tid. Ved skjøte av 13/4 1725, tgl. 23/6 s.å., kjøper han gården av Johannes Olsson Forbergs arvinger, i alt 2 h. 1 sk.
Det var skifte etter Knut Sølfestsson 19/3 1733. I skiftebrevet nevnes en netto formue på ca 452 Rd. iberegnet 3 h. i Gjeilo verdsatt til 240 Rd. Jord i Forberg var ikke nevnt.
Knut og Kari hadde 6 barn:
4a. Sølfest Knutsson Gjeilo.
Han var født i 1699, nevnt som 34 år gammel og gift i skiftet etter sin far i 1733. han var gift med Rønnaug Nilsdotter Prestgard, datter til Nils Olsson Prestgard og Anne Olsdotter. I skiftet etter Nils Olsson på Prestgard 22/3 1733 nevnes datter Rønnaug som gift med Sølfest Gjeilo. I et skjøte 8/10 1737 vedrørende arveparter i Prestgard opptrer Sølfest Gjeilo på vegne av sin hustru.
Rønnaug døde før 2/8 1753 da det var skifte etter henne. I skiftebrevet nevnes en netto formue på ca. 134 Rd. medregnet 3 h. i Gjeilo verdsatt til 600 Rd.
Etter Sølfest var det skifte 13/10 1757. Boet viste en netto formue på ca. 34 Rd. og Sølfest var vel da føderådsmann.
Det var 5 barn:
5a. Nils Sølfestsson Gjeilo
Han var født i 1726, nevnt som 27 år gammel i skiftet etter sin mor i 1753. Som eldste sønn må han ha overtatt gården, men allerede i 1759 selger han den til sin svoger, Gregorius Rolvsson. Det heter i skjøtet at Gregorius skulle svare førderåd til Nil (Nils?) Sølfestsson og betale gårdens gjeld til Rasmus Glimsdal med 625 1/2 Rd. Gårdens skyld var fortsatt 3 huder. (Skjøte 3/7 1759, tgl. s.d.).
Det ble antakelig uenighet om denne overdragelsen og nytt skjøte ble utstedt 15/9 1763, tgl. s.d. Her er det «formynderne etter Sølfest Knutsson og Rønnaug Nilsdotter Nilsdotter Gjeilo» som er selgere sammen med Nils Sølfestsson. Kjøperen var fortsatt Gregorius Rolvsson Gjeilo, men kjøpesummen var nå 600 Rd. som svarte til taksten i skiftet fra 1753. Det heter i skjøtet at Nils Sølfestsson hadde forbeholdt seg et mål «sedakerland» samt underhold og tilsyn. Formunderne var nære slektninger: Lars Knutsson Sønstenes, Nils Sølfestsons farbror. Lars Nilsson Sønstenes og Ola Mork som var brødre fra Prestgard. I følge Ættebok for Skjåk døde Nils Sølfestsson i 1767.
5b. Hans Sølfestsson, f. 1731, nevnt som 22 år gammel i skiftet etter sin mor i 1753.
5c. Kari Sølfestsdotter Gjeilo.
Hun kan ha vært født omkring 1725 og var gift med Gregorius Rolvsen fra Nordre Gjeilo. Som allerede nevnt, fikk han søkjøte på Søndre Gjeilo i 1759 og 1763.
Det var skifte etter Kari 4/6 1791. Jord var ikke nevnt i skiftebrevet, og formuen var netto ca. 61 Rd. Det nevnes 6 barn som er omtalt i Ættebok for Skjåk. Det kan føyes til at døtrene Brit og Kari nevnes som ugifte i skiftet fra 1791, mens datteren Margrete sies å være gift med Nicolay Hansen, skredder.
5d. Anne Sølfestdotter, f . 1733, nevnt som 20 år gammel i 1753.
5e. marit Sølfestdotter, f. 1743, nevnt som 10 år gammel i 1753.
4b. Ola Knutsson, f. 1705, nevnt som 28 år gammel i skiftet etter sin far i 1733. I følge Ættebok for Skjåk var han gift med Marit Olsdotter Soglo, datter til Ola Olsson og Anne Toresdotter Soglo. I skiftet etter Anne Toresdotter på Soglo 14/3 1749 nevnes datter marit som gift med Ola Prestjordet. Det er da mulig at Ola Knutsson levde på prestjordet. (Under Gjeio II, Søndre, I ættebok for Skjåk nevnes marit Olsdotter som datter til Ola Hansson Soglo og Brit Olsdotter, men disse hadde ikke noen datter.).
4c. Anne Knutsdotter, f. 1714, nevnt som 19 år gammel i 1733. Hun var tvilling med:
4d. Rønnaug Knutsdotter, f. 1714.
4e. lars Knutsson, f. 1717, nevnt som 16 år gammel i 1733. Han var gift med Margrete Hansdotter Søndre Kvåle, datter til hans olssson Kvåle og Anne olsdotter. Margrete hadde først vætt gift med Johannes Hansson Sønsttenes. lars omtales med tilnavnet Sønstenes og må ha levet der. Se Sønstenes.
4f. Anne Knutsdotter, f. 1720, nevnt som 13 år gammel i 1733. Hun var gift med Arne hansson Dagsgard, sønn til hans Arnesson Dagsgard og Åse Siversdotter Sulheim. Se Dagsgard.
3b. Kari Sølfestsdotter. Hun var gift med hans Andersson Øverbø, sønn til Anders Hansson Øverbø og marit Olsdotter. I skiftet etter Karis far i 1699 heter det at barna skulle få likt med Kari Øverbø i hjembane. Se Øverbø.
3c. Kari Sølfestsdotter d.y.
3d. Anne Sølfestdotter.
3e. Ingeleiv Sølfestdotter.
2b. Nils Knutsson, f. 1642, nevnt som 22 år gammel i folketellingslistene fra 1664.
2c. Ingeborg Knutsdotter. Som nevnt foran, omtales hun som Ingeborg Helstad i skiftet etter sin far i 1671. Hun var gift med Ola Henningsson Helstad. I skiftebrevet etter Ola og Ingeborg /8/6 1671 og 9/11 1674) nevnes de 128 Rd. som Ola hadde lånt av sin svigerfar. Boet skyldte nå denne sum til Knut Gjeilos arvinger. I skiftebrevet etter Ingeborg nevnes Sølfest Gjeilo som barnas morbror. Ingebørt var da (1674) gift med en Ola Arnesson. Se Helstad.
2d. Anne Knutsdotter. Hun var gift med Rasmus Olsson Russar. I skiftet etter Anne 21/2 1677 på Russar nevnes sølfest Gjeilo som barnets morbror. Se Russar.
2e. Åse Knutsdotter.