{"id":7496,"date":"2026-06-18T09:53:29","date_gmt":"2026-06-18T09:53:29","guid":{"rendered":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496"},"modified":"2026-06-18T13:42:10","modified_gmt":"2026-06-18T13:42:10","slug":"tomas-kristoffers-oren","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496","title":{"rendered":"Tomas Kristoffers. \u00d8ren"},"content":{"rendered":"

f. 23. nov. 1826 Ardal, J\u00f8lster
\nd. 1. mars 1899 Saude, Chickasaw County, Iowa, USA Burial <\/span>Saude Lutheran Cemetery <\/span><\/a>Lawler<\/span>, Chickasaw County<\/span>, Iowa<\/span>, USA<\/span>
\n<\/span>Gift med: Gjertrud Throndsdatter Nundal<\/em> \u00d8ren<\/span><\/a> f. 19. jan. 1833<\/p>\n

Far: Kristoffer Tomasson Vetti \u00d8ren<\/a> f. <\/span>

\n
\n

Born:
\nKristoffer Tomasson \u00d8ren<\/span><\/a>
\nBrita Tomasdatter \u00d8ren
\nNils Tomasson \u00d8ren 1857<\/span>\u20131890
\n<\/span>Trond Tomasson \u00d8ren 1862<\/span>\u20131951
\n<\/span>Tomas Tomasson-\u00d8vstetun «Tom» Thompson 1865<\/span>\u20131958
\n<\/span>Ola Tomasson-Oren «Oley» Thompson 1868<\/span>\u20131932
\n<\/span>Guri Tomasdotter-\u00d8ren 1870<\/span>\u20131945
\n<\/span>Andrew Tomasson-\u00d8ren Thompson 1874<\/span> \u2013 unknown
\nAnnie Tomasdotter-\u00d8ren «Annie» 1876<\/span>\u20131945<\/span><\/p>\n<\/div>\n

Tekst p\u00e5 Tomas si side p\u00e5 FINDAGRAVE.COM<\/a>
\nTekst relatert til Tomas\/Thomas Kristoffers \u00d8ren p\u00e5 FINDAGRAVE.COM <\/a>oversett fr\u00e5 engelsk av datamaskin:
\nDet finnes ingen kjente fotografier av Gertrude Throndsdatter Nundal, heller ikke av hennes ektemann Tomas Kristoffersson Oren, men noen etterkommere i 2014 kan faktisk v\u00e6re i besittelse av slike bilder, som de kan laste opp til denne siden til nytte for andre etterkommere. Sommeren 2014 har Tomas og Gertrude to kjente levende oldebarn i 90-\u00e5rene, ett p\u00e5 linjen etter datteren Guri, og ett p\u00e5 linjen etter Guris to \u00e5r eldre bror, Ola.<\/em><\/p>\n

Historien om Tomas og Gertrude er gjenskapt gjennom norske folketellinger, kirkeb\u00f8ker og nedtegnede historier fra g\u00e5rdene i \u00c5rdal i Sogn, samt \u00e9n amerikansk f\u00f8deral folketelling. Gertrude er funnet i den amerikanske folketellingen for 1900, boende hos sitt yngste barn Annie og hennes ektemann Louis Larson i Howard, Iowa.<\/em><\/p>\n

Paris Twp, Howard, Iowa<\/em>
\nFolketelling 1900 tatt opp 14. juni 1900<\/em>
\nEd 109 ark 5B<\/em>
\nGutrud Oren, svigermor, f. jan 1833, 67 \u00e5r, enke, 12 barn f\u00f8dt, 8 barn i live.<\/em>
\nBor hos datteren Annie og hennes mann, Louis Larsen.<\/em><\/p>\n

I 1973 skaffet etterkommere p\u00e5 datteren Guris linje kirkebokutskrifter for Tomas og Gertrudes d\u00f8dsfall fra presten i Saude-Jerico Lutheran Church i Lawler, Iowa. Dette ga n\u00f8yaktig dokumentasjon p\u00e5 navnene deres, og endelig bevis for at de faktisk forlot Norge for godt.<\/em><\/p>\n

Saude-Jerico Lutheran Churches<\/em>
\nG.A.R. Gullixson, Pastor<\/em>
\nRFD Lawler, Iowa 52154<\/em>
\n27. sept. 1973<\/em><\/p>\n

«Fra kirkeb\u00f8kene til Saude Evangelical Lutheran Church.<\/em>
\nThomas Oren d\u00f8de 1. mars 1899, 71 \u00e5r gammel. F\u00f8dt i Norge.»<\/em><\/p>\n

«Fra kirkeb\u00f8kene til Saude Evangelical Lutheran Church.<\/em>
\nEn Mrs. Gertrud Oren er registrert d\u00f8d 30. sept. 1905 og begravet 2. okt. 1905, 73 \u00e5r gammel. Hun var f\u00f8dt i Norge if\u00f8lge kirkeb\u00f8kene, og pikenavnet hennes var Throndson.»<\/em><\/p>\n

Bortsett fra disse f\u00e5 sammenstykkede opplysningene etterlot Tomas og Gertrude seg ingen spor, utenom sin viktigste arv: de anslagsvis 500\u20131000 menneskene som ble f\u00f8dt mellom 1852 og 2014 og som har f\u00e5tt oppleve livet takket v\u00e6re dette paret, med mange flere etterkommere som vil bli f\u00f8dt i fremtiden.<\/em><\/p>\n

Gertrude og Tomas var tremenninger, hvis fedre var s\u00f8skenbarn som var barn av en bror og s\u00f8ster f\u00f8dt i 1715 og 1716 p\u00e5 Vetti-g\u00e5rden i den avsidesliggende Utladalen, noen mil utenfor tettstedet \u00c5rdal i Norge. Det er vanskelig \u00e5 anta om Gertrude og Tomas fullt ut forsto at de var i slekt, siden fedrene deres som var s\u00f8skenbarn hadde vokst opp i hver sin ende av \u00c5rdal-regionen, og derfor kanskje ikke kjente hverandre godt. Da Tomas og Gertrude ble forlovet og fikk sitt f\u00f8rste barn utenfor ekteskap i 1852, hadde Tomas sin farfar «Tomas Arnfinnsson Vetti» nettopp d\u00f8dd i 1851, og denne farfarens fetter \u2013 som var Gertrudes farfar «Anders Johannesson Trondberg (eller Volldal) Nundal» fra Ekra-g\u00e5rden \u2013 hadde d\u00f8dd 40 \u00e5r tidligere i 1813, 56 \u00e5r gammel. Dessuten hadde bokstavelig talt alle dusinvis av s\u00f8skenbarn, og det fantes et overveldende antall slektskoblinger mellom mange \u00c5rdal-familier, til det punktet at unge mennesker umulig kunne kjenne hele slektslinjen sin 150 \u00e5r eller mer tilbake. Fra prekestolen kunngjorde den lokale lutherske presten navnene p\u00e5 forlovede par i flere uker, slik at alle som visste at brudeparet var for n\u00e6rt beslektet, kunne informere menigheten og paret om dette. Norske myndigheter hadde ogs\u00e5 forbudt ekteskap mellom folk som var n\u00e6rmere enn tremenninger. Likevel hendte det at ekteskap mellom s\u00f8skenbarn og tremenninger likevel fant sted, og effekten ble forsterket over tid n\u00e5r for eksempel et s\u00f8skenbarnpars tipp-tipp-oldebarn ogs\u00e5 giftet seg. Denne situasjonen fantes over hele verden. I utallige \u00e5rhundrer hadde europeere generelt aldri flyttet mer enn \u00e5tte kilometer fra f\u00f8destedet, og derfor var ekteskap mellom fjerne, men likevel genetisk beslektede individer, vanlig over hele Europa helt opp til moderne tid. Dette f\u00f8rte til at folk kom til \u00e5 ligne fysisk p\u00e5 hverandre p\u00e5 ganske uttalte m\u00e5ter. Kongelige giftet seg ogs\u00e5 innbyrdes. Til og med Englands dronning Elizabeth giftet seg med sin tremenning prins Phillip, og de fikk prins Charles som giftet seg med Lady Diana.<\/em><\/p>\n

Gertrude og Tomas giftet seg 20. juli 1856 i \u00c5rdal i Sogn, Norge. F\u00f8r det offisielle ekteskapet ble deres to f\u00f8rste barn, Kristoffer og Brita, f\u00f8dt i 1852 og 1855 p\u00e5 \u00d8vstetun, Oren eller \u00d8yri-g\u00e5rden p\u00e5 den flate elvesletten rundt tettstedet \u00c5rdal. G\u00e5rdene l\u00e5 inntil hverandre, og barna kan ha blitt f\u00f8dt p\u00e5 \u00e9n g\u00e5rd \u2013 trolig hos besteforeldrene p\u00e5 farssiden \u2013 og oppdratt p\u00e5 en annen. Tre av deres avkom, Trond, Ola og Guro, skulle ogs\u00e5 senere f\u00e5 sitt f\u00f8rste barn f\u00f8r ekteskapet. For nordmennene var det f\u00f8rste barnet en lykkelig begivenhet, og ansett som tegn p\u00e5 et vellykket forhold. Ogs\u00e5 for vanlige folk kunne det \u00e5 arrangere et bryllup ta betydelig tid og ressurser, og derfor inkluderte forlovelsestiden at paret bodde sammen. Med hvert familiehjem fullstappet av s\u00f8sken i alle aldre, var utvilsomt unge menn ivrige etter \u00e5 forlate hjemmet og bygge sin egen lille husmannsplass. Ofte var det nye hjemmet bare en enkel ett- eller toroms t\u00f8mmerhytte ikke langt fra hovedhuset, som kunne v\u00e6re et st\u00f8rre gammelt toetasjes hus, noen s\u00e5 gamle som 200 \u00e5r eller mer. Frav\u00e6rende jordeiere, inkludert det lutherske presteskapet, eide nesten all jorden i Norge. Leieprisene ble holdt stabile av kongen av Norge for \u00e5 opprettholde et sammenhengende samfunn, men b\u00f8ndene p\u00e5 landsbygda klarte likevel ikke \u00e5 komme seg videre, og hver generasjon levde bare av jorden. I \u00e5rhundrer hadde familier hatt livstidsleierettigheter som ble overf\u00f8rt til avkom \u2013 vanligvis eldste s\u00f8nn \u2013 men p\u00e5 1800-tallet var jorden i \u00c5rdal-regionen blitt oppdelt s\u00e5 mange ganger for \u00e5 huse nye unge familier at mange sm\u00e5 hjem i praksis var jordl\u00f8se, uten s\u00e5 mye som noen f\u00e5 kvadratmeter til hage. Dermed var det lite motivasjon for hver nye generasjon unge menn til \u00e5 investere i st\u00f8rre, mer forseggjorte hus som sto p\u00e5 leid grunn uten egne jorder. Mer enn noen f\u00e5 unge kvinner ble boende i barndomshjemmet til midten av 20-\u00e5rene, og hjalp moren med \u00e5 oppdra yngre s\u00f8sken. Resultatet synes \u00e5 ha v\u00e6rt mange par der sv\u00e6rt unge menn knapt ute av ten\u00e5rene giftet seg med kvinner i slutten av 20-\u00e5rene. Unge kvinner uten br\u00f8dre, som derfor sto f\u00f8rst i k\u00f8en til \u00e5 arve langsiktige leierettigheter til f\u00f8deg\u00e5rden, var spesielt verdsatt for eiendomsretten sin av unge friere som selv var jordl\u00f8se.<\/em><\/p>\n

Gertrude og Tomas fikk 12 barn, men mistet to spedbarnspiker to \u00e5r p\u00e5 rad i 1860 og 1861, og et tredje spedbarn i 1873. De f\u00f8rste barna ble oppkalt etter sine fire besteforeldre \u2013 som alle levde \u2013 etter skikken, bortsett fra tredjef\u00f8dte Nils. Gertrude fikk sin siste baby, Anna, to m\u00e5neder etter sin 45-\u00e5rsdag tidlig p\u00e5 v\u00e5ren 1878. Etter hvert som tre og et halvt ti\u00e5r gikk etter deres f\u00f8rste barns f\u00f8dsel i 1852, befant Gertrude og Tomas seg i en stadig mer desperat situasjon, sammen med resten av familien, venner og naboer. Det var s\u00e5 mange barn, og en begrenset mengde jord til \u00e5 f\u00f8 en s\u00e5 enest\u00e5ende stor befolkning. \u00c5rdal-regionen hadde ikke nok dyrkbar jord til \u00e5 st\u00f8tte de mange unge menneskene som var f\u00f8dt over bare 50\u201375 \u00e5r f\u00f8r 1880. Gertrudes og Tomas\u2019 f\u00f8rstef\u00f8dte Kristoffer, en ung far, mistet to av sine tre f\u00f8rste barn \u2013 Gertrudes og Tomas\u2019 tre f\u00f8rste barnebarn \u2013 i en ulykke i 1884 som antas \u00e5 ha v\u00e6rt en difteriepidemi, med et tredje som d\u00f8de samme \u00e5r av en forgiftning, som tok deres sm\u00e5 liv i alderen 8, 5 og 3 \u00e5r. Denne tragedien m\u00e5 ha p\u00e5virket hele familien dypt. Samme \u00e5r emigrerte Kristoffers 18 \u00e5r gamle bror Tomas Jr. til Iowa til samme by hvor morbroren Johannes hadde bodd i 30 \u00e5r. Tomas hadde h\u00f8yst sannsynlig f\u00e5tt penger av foreldrene med beskjed om \u00e5 kj\u00f8pe og bygge en familieg\u00e5rd i Iowa. Tidlig i 1887 hadde Kristoffer og hans kone f\u00e5tt tre barn til p\u00e5 en g\u00e5rd noen mil s\u00f8r for f\u00f8destedet hans i \u00c5rdal. Dessverre mistet hans yngre bror Trond sitt tredje barn som spedbarn samme \u00e5r, en liten pike han hadde kalt Gertrude etter moren.<\/em><\/p>\n

V\u00e5ren 1888 klarte to middelaldrende landsbyfolk, Gertrude og Tomas, som visste lite om verden utenfor sitt isolerte norske fjordsamfunn, \u00e5 kaste seg og flere av barna sine ut i en ny verden. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forandre livet til sine tre yngste, gikk 55 \u00e5r gamle Gertrude og 61 \u00e5r gamle Tomas om bord i et skip i havnebyen Bergen og satte seil den 19. april 1888 med sine to yngste jenter av tre d\u00f8tre, Guro p\u00e5 18 og Anna p\u00e5 10, og deres yngste s\u00f8nn Anders, 14 \u00e5r. Deres nest yngste s\u00f8nn Ola p\u00e5 20, som var nygift med et nyf\u00f8dt barn, ble igjen, men skulle f\u00f8lge etter dem tre \u00e5r senere med sin kone Eizzie og to sm\u00e5barn.<\/em><\/p>\n

Gertrude og Tomas hadde trolig diskutert \u00e5 emigrere til Amerika i \u00e5revis, ettersom de begge hadde br\u00f8dre som med hell hadde emigrert til \u00f8vre Midtvesten i USA. Dette forutsetter at Gertrude hadde en stemme i avgj\u00f8relsen, men det er ikke vanskelig \u00e5 forestille seg at hun hadde det, siden hennes egne Ekra-familiemedlemmer hadde v\u00e6rt sv\u00e6rt tidlige pionerer, og ville fortsette \u00e5 emigrere til de alle hadde forlatt Norge innen 1894. Familieoverhodet Tomas hadde trolig kj\u00f8pt billettene deres til Amerika innen julen 1887. Deres s\u00f8nn Kristoffers kone Kari ble gravid med sitt sjuende av femten barn i l\u00f8pet av nytt\u00e5rshelgen. V\u00e5ren 1888 etterlot Gertrude og Tomas fem voksne barn \u2013 i rekkef\u00f8lge Kristoffer, Brita, Nils, Trond og Ola \u2013 og \u00e5tte kjente barnebarn p\u00e5 6 \u00e5r og yngre. Brita f\u00f8dte, men mistet, sitt tredje barn som spedbarn \u00e5ret etter i 1889, men fikk senere fire til som overlevde. Trond fikk sitt fjerde og siste barn i 1889. Ola fikk sitt andre barn i 1890, og i 1891 ble Ola, hans kone Eizzie og to sm\u00e5 s\u00f8nner med foreldrene i Iowa. Rundt 1895 fikk Kristoffer sitt tiende barn \u2013 av 7 som da levde \u2013 en liten datter ved navn Kari, som var blind, selv om det i 2013 ikke er kjent om Kari var f\u00f8dt blind, eller ble blind av sykdom eller ulykke.<\/em><\/p>\n

Gertrude, Tomas, Guri, Anders og Anna klamret seg sammen p\u00e5 kaien i Bergen sammen med mange andre familier. Denne lille gruppen p\u00e5 to foreldre, to ten\u00e5ringer og ett barn overlevde den m\u00e5nedslange overfarten over Atlanteren og kom seg til New Hampton, Iowa, hvor deres 22 \u00e5r gamle s\u00f8nn Tomas og Gertrudes bror Johannes ventet p\u00e5 dem. Gertrudes bror Sjur hadde d\u00f8dd noen \u00e5r tidligere i 50-\u00e5rene i Vernon County, Wisconsin, men broren Ole hadde bodd der i to \u00e5r sammen med flere voksne s\u00f8nner og d\u00f8tre og deres familier. Tomas sin yngre bror Helge hadde v\u00e6rt i Wingville\/Winville Twp., Grant Co., Wisconsin i 18 \u00e5r, og yngre bror Ove var i den lille jordbruksbyen Bricelyn, Minnesota rett over grensen til Iowa. Tomas og Gertrude reetablerte familien i den lille pr\u00e6riebyen Elma, Iowa, i et norsktalende samfunn som trolig inkluderte andre naboer og s\u00f8skenbarn fra hjembyen \u00c5rdal. Men med s\u00e5 mange familiemedlemmer etterlatt i Norge skulle de dessverre aldri bli samlet igjen. I 1890, to \u00e5r etter Gertrudes og Tomas\u2019 ankomst til Iowa, kom triste nyheter fra Norge. Noe hadde g\u00e5tt galt \u2013 deres s\u00f8nn Nils hadde d\u00f8dd, 33 \u00e5r gammel. Var det en ulykke, eller en plutselig sykdom? \u00c5rsaken til Nils\u2019 unge d\u00f8d har g\u00e5tt tapt for historien. Mindre enn et \u00e5r senere ankom s\u00f8nnen Ola til Iowa med sin kone og to barn. Denne Iowa-familiegjenforeningen m\u00e5 ha v\u00e6rt gripende, da Ola fortalte detaljene om broren Nils\u2019 bortgang til foreldrene og s\u00f8sknene.<\/em><\/p>\n

Tomas og Gertrude fikk omtrent et dusin gode \u00e5r til i Iowa, med mange nye barnebarn f\u00f8dt. Begge d\u00f8de i 70-\u00e5rene rundt 1899\u20131905, antagelig i Iowa, selv om gravstedene deres ikke er funnet per 2013. Det er ukjent om noen av dem noen gang returnerte til Norge hvor de muligens ogs\u00e5 kunne ha d\u00f8dd. Etter deres bortgang f\u00f8dte deres yngste barn Anna et av sine yngste barn i 1912, Arthur Carl Larson, som aldri kjente sine norske besteforeldre. Til slutt fikk Tomas og Gertrude over 65 overlevende barnebarn p\u00e5 to kontinenter, med f\u00f8dsels\u00e5r som strakk seg over 45 \u00e5r fra deres f\u00f8rstef\u00f8dte Kristoffers barn p\u00e5 slutten av 1870-tallet til 1921. Utrolig nok levde ett barnebarn, Edna Annetta Thompson, f\u00f8dt i Iowa i 1909 som datter av s\u00f8nnen Tomas Jr., til hun ble 101 \u00e5r, og d\u00f8de i 2011, den aller siste av barnebarna i sin generasjon.<\/em><\/p>\n

Som sent f\u00f8dt kjente Gertrude ikke sine besteforeldre p\u00e5 farssiden: farfaren Anders \u2013 hvis slekt stammet fra Vetti-g\u00e5rden i Utladalen \u2013 d\u00f8de i 1813, 56 \u00e5r gammel; farmoren Anna, en foreldrel\u00f8s, ble 80 \u00e5r gammel og d\u00f8de i 1832 bare ett \u00e5r f\u00f8r Gertrude ble f\u00f8dt. Gertrude vokste opp med \u00e9n eldre s\u00f8ster, fem eldre br\u00f8dre, og muligens en yngre s\u00f8ster Britha og en yngre bror Nils, p\u00e5 Ekra-g\u00e5rden i Nundalen utenfor tettstedet \u00c5rdal i Norge, ved \u00f8stenden av Sognefjorden. Siden Gertrude kalte opp to av sine eldste barn Brita og Nils, tyder det muligens p\u00e5 at hennes yngre s\u00f8sken hadde d\u00f8dd i barndommen. Ekra, selv om det var fattig etter moderne standarder, l\u00e5 p\u00e5 et forbl\u00f8ffende vakkert sted, rett ved inngangen til den lille Nundalen som inneholdt et halvt dusin bittesm\u00e5 g\u00e5rder. Ekra hadde utsikt rett ned p\u00e5 det akvamarinbl\u00e5 vannet i \u00c5rdalsvatnet, en ferskvannssj\u00f8 som i s\u00f8renden fem mil unna var knyttet til Sognefjorden, som slynget seg 20 mil vestover til norskekysten og storbyen Bergen. Som tilfellet var med alle Norges «g\u00e5rder» og deres sm\u00e5 oppdelt «husmannsplasser» \u2013 bittesm\u00e5 livsoppholdsbruk \u2013 som hadde utviklet seg gjennom \u00e5rhundrene, betalte Gertrudes familie leie i form av g\u00e5rdsprodukter som korn, sm\u00f8r eller ull til en permanent jordeier, ofte et medlem av det mektige lutherske presteskapet. P\u00e5 slutten av 1800-tallet kj\u00f8pte en av Gertrudes br\u00f8dre, Anfinn, en langsiktig leiekontrakt for Ekra p\u00e5 vegne av en nev\u00f8, Trond Andersson Nundal \u2013 s\u00f8nn av Anfin sin eldre bror Anders. G\u00e5rden ble dermed overf\u00f8rt til familiemedlemmer inn i moderne tid. Et fullt skj\u00f8te ble endelig ervervet p\u00e5 1920-tallet av en av Tronds d\u00f8tre. Ekra var bebodd av familien til rundt 1950.<\/em><\/p>\n

Norske g\u00e5rdsarkiver synes \u00e5 indikere at Gertrude og Tomas etterlot sin andre s\u00f8nn Nils som leietaker, eller eier, av den lille husmannsplassen \u2013 som muligens het «Massager», plassert et sted p\u00e5 hovedg\u00e5rden Oren \u2013 hvor hele familien hadde bodd i kanskje 30 til 35 \u00e5r. Familien kan imidlertid ogs\u00e5 ha bodd i flere forskjellige husmannshjem, alle p\u00e5 Oren-g\u00e5rden. Nils ser ut til \u00e5 ha hatt en f\u00f8rste kone som skilte seg fra ham, og en andre kone som han fikk en baby med som d\u00f8de, men han kan ha hatt to overlevende barn. Hans yngre bror Ola, som trolig ogs\u00e5 bodde p\u00e5 samme g\u00e5rd, de to br\u00f8drene arbeidet sammen, fikk sitt andre barn i 1890, samme \u00e5r som Nils d\u00f8de. If\u00f8lge norske arkiver ble 22 \u00e5r gamle Ola deretter leietaker eller eier av g\u00e5rden i bare ett \u00e5r eller mindre. Hans eldre bror Kristoffer bodde p\u00e5 en g\u00e5rd noen mil unna med b\u00e5t i L\u00e6rdals\u00f8yri. Hans 28 \u00e5r gamle bror Trond bodde p\u00e5 Oren-g\u00e5rden med sin kone og 3 sm\u00e5 barn, trolig n\u00e6r samme Oren-husmannsplass som Ola. Deres gifte s\u00f8ster Brita bodde ogs\u00e5 et sted p\u00e5 Oren-g\u00e5rden. V\u00e5ren 1891 bestemte Ola og Eizzie seg for \u00e5 forlate Norge, og slutte seg til Olas to br\u00f8dre og to s\u00f8stre og foreldrene deres i Iowa. If\u00f8lge norske arkiver ble husmannsplassen deres overlatt til ikke-familiemedlemmer, med leiekontrakten kanskje solgt til de nye beboerne.<\/em><\/p>\n

Gertrude og Tomas sin fjerde s\u00f8nn Tomas Tomasson \u00d8vstetun ledet tydelig familien ut av Norge. Om foreldrene sendte unge Tomas p\u00e5 et oppdrag for \u00e5 kj\u00f8pe land i Iowa, eller om Tomas kunngjorde at han dro i 1884 som 18-\u00e5ring og deretter fikk foreldrene til \u00e5 f\u00f8lge etter ham etter at han hadde oppn\u00e5dd suksess i Iowa, er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. Tomas hadde vokst opp med \u00e5 h\u00f8re historiene om Gertrudes to eldre br\u00f8dre, Johannes og Sjur, som hadde emigrert 30 \u00e5r tidligere i 1854 og 1853 til Iowa og Wisconsin, og etablert vellykkede pionerg\u00e5rder og oppdratt familier i norsktalende samfunn. Gertrudes eldste s\u00f8sken Anna hadde deretter emigrert fra Norge med mann og barn i 1880 til et ukjent sted i USA.<\/em><\/p>\n

Unge Tomas, f\u00f8dt i 1866, hadde sannsynligvis et tilfelle av «utvandringsfeber», inspirert av onkler p\u00e5 begge sider som hadde forlatt Norge fra 1850 til 1870, og deretter av s\u00f8skenbarn p\u00e5 morssiden som raskt dro etter 1880. Gertrudes nest eldste bror Oles Ekra-f\u00f8dte barn begynte ogs\u00e5 \u00e5 forlate Nundalen til USA veldig tidlig. Hans f\u00f8rstef\u00f8dte Mari Olesdatter Nundal \u2013 fra hans f\u00f8rste ekteskap \u2013 «fl\u00f8y fra redet» som 21-\u00e5ring i 1866 da hun emigrerte til et sted i USA, sannsynligvis med en ektemann. Maris halvbror Mathias Oleson Nundahl, f\u00f8rstef\u00f8dte til Ole og hans andre ektefelle Kari, satte deretter ogs\u00e5 seil som 18\u201320-\u00e5ring i 1868 da han emigrerte til samme by i Wisconsin \u2013 i Vernon County \u2013 hvor farbroren Sjur fra Ekra bodde. Yngre bror Sever, som bare var 6 da Mathias dro, fulgte etter ham 12 \u00e5r senere som 18-\u00e5ring i 1880. Broren Ola, 25 \u00e5r, ankom deretter i 1882, og til slutt ankom br\u00f8drenes foreldre Ole og Kari rundt 1886. Senere, i 1890 og 1891, emigrerte fire Nundal-oppvokste d\u00f8tre av Gertrudes bror Anfin i to grupper til samme by i Iowa hvor onkelen Johannes bodde, og hvor tanten Gertrude og onkel Tomas n\u00e5 ogs\u00e5 bodde. De ble fulgt av foreldrene Anfin og Ingeborg fra Hagen-g\u00e5rden i Nundalen i 1894.<\/em><\/p>\n

I det som m\u00e5 ha v\u00e6rt en hjerteskj\u00e6rende avgj\u00f8relse i 1888, bestemte Gertrude og Tomas Kristofferson seg for \u00e5 etterlate sine eldre gifte barn, inkludert deres eneste andre datter Brita, og mange sm\u00e5 barnebarn som de trolig aldri s\u00e5 igjen. Av Gertrudes og Tomas\u2019 ni overlevende barn emigrerte fem \u2013 guttene Tom, Ole, Anders og jentene Guro, Anna \u2013 til USA, og fire ble permanent i Norge. Av de fire som ble i Norge, bosatte f\u00f8rstef\u00f8dte Kristoffer Tomasson \u00d8yri og hans kone Kari seg i L\u00e6rdals\u00f8yra som l\u00e5 ved fjorden noen mil fra \u00c5rdal, tok familienavnet Gjerde, og fikk til slutt 13 overlevende barn. Andre s\u00f8nn Nils d\u00f8de dessverre 33 \u00e5r gammel i 1890 bare to \u00e5r etter at foreldrene emigrerte. I 1888, \u00e5ret foreldrene dro fra Norge, var tredje s\u00f8nn Trond Tomasson \u00d8ren 26 \u00e5r gammel, hadde to barn p\u00e5 4 og 7 \u00e5r, hadde nettopp mistet et spedbarn \u00e5ret f\u00f8r, og skulle f\u00e5 sitt siste barn \u00e5ret etter foreldrenes avreise. Trond skulle bli 89 \u00e5r gammel, og d\u00f8de i hjembyen \u00c5rdal i 1951, utvilsomt med mange etterkommere der. Tre \u00e5r etter at Gertrude og Tomas dro, bestemte deres femtef\u00f8dte s\u00f8nn Ole og hans kone Eizzie, og deres to sm\u00e5gutter, seg for \u00e5 ta spranget og f\u00f8lge Oles foreldre, og etterlot hele Eizzies familie. Ole m\u00e5tte ha jobbet hardt for \u00e5 overbevise Eizzie, en sjenert bygdejente, om \u00e5 forlate alt og alle hun kjente. Eizzie s\u00e5 trolig aldri familien sin igjen, bortsett fra morens s\u00f8ster Ingeborg som emigrerte i 1894 med ektemannen Anfin \u2013 som var Oles morbror \u2013 og broren Hermund, som emigrerte til Wisconsin hvor han giftet seg med en kusine p\u00e5 morssiden fra Nundalen, og noen s\u00f8skenbarn, nieser og nev\u00f8er som fortsatte \u00e5 forlate Norge etter hvert som \u00e5rene gikk.<\/em><\/p>\n

Da en graviditet utenfor ekteskap skjedde i l\u00f8pet av det f\u00f8rste \u00e5ret etter familiens ankomst til Iowa, giftet Gertrude og Tomas sin andre datter Guro seg med faren til babyen \u2013 Ole Hanson Offerdal 1843\u20131891 \u2013 en middelaldrende norsk enkemann hvis Offerdal-g\u00e5rdsnavn ogs\u00e5 kunne spores til \u00c5rdal-regionen. Hun og ektemannen slo seg ned langt fra foreldrene i Iowa, i byen Dawson, Lac Qui Parle County, Minnesota, hvor Guros eldre kusine Betsy Vaala \u2013 datter av Guros morbror Johannes Throndson Nundal \u2013 var i gang med \u00e5 oppdra en familie. Guros Offerdal-ektemann d\u00f8de i l\u00f8pet av et \u00e5r, men hun giftet seg raskt igjen med en annen norsk mann, Amund J. Nebben (1852\u20131947). Senere, en gang etter 1907, flyttet Guros yngre s\u00f8ster Anna og ektemannen familien fra Iowa til Dawson ogs\u00e5. Innen 1907 hadde b\u00e5de Tomas og Gertrude g\u00e5tt bort i begynnelsen av 70-\u00e5rene, Tomas kanskje i 1899 og Gertrude kanskje i 1905 \u2013 if\u00f8lge noen slektstr\u00e6r p\u00e5 nett i 2013 \u2013 s\u00e5 yngre s\u00f8ster Anna \u00f8nsket trolig \u00e5 bo n\u00e6r sin eldre s\u00f8ster Guro. Broren Thomas fulgte s\u00f8strene til Minnesota med sin store familie etter 1910, og etterlot broren Ola og kanskje den yngste Anders permanent i Iowa.<\/em><\/p>\n

De fleste av avkommene til de fem emigrant-s\u00f8sknene ble f\u00f8dt f\u00f8r 1910. F\u00f8r de d\u00f8de i begynnelsen av 70-\u00e5rene f\u00f8r 1905, fikk besteforeldrene Gertrude og Tomas oppleve barnebarna som ble f\u00f8dt gjennom 1890-tallet til Tomas, Ole og Anna. Guro var imidlertid langt unna i Minnesota med sine mange barn. Gertrudes og Tomas\u2019 yngste s\u00f8nn Anders giftet seg sist, og i 2013 er det ikke funnet noen opplysninger om hans kone og familie. Norsk var f\u00f8rstespr\u00e5ket til alle disse barnebarna, siden det var det som ble snakket i hjemmene deres, bortsett fra at Tom kanskje giftet seg med en engelsktalende kvinne. Den yngste Anna fikk sin siste baby s\u00e5 sent som i 1921. Mange av barna i denne store kohorten av f\u00f8rstegenerasjons amerikanere kan ha v\u00e6rt vanskeligstilt n\u00e5r det gjaldt \u00e5 f\u00e5 skolegang utover 8. klasse, spesielt de som var isolert p\u00e5 landlige g\u00e5rder. Det ser ut til at bare noen f\u00e5 senere f\u00f8dte barn gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Ironisk nok kan utdanningsmulighetene tilbake i Norges mindre og sv\u00e6rt sammensveisede samfunn ha v\u00e6rt bedre for denne «mellomgenerasjonen» som ikke visste noe om amerikansk liv utenfor de norsktalende g\u00e5rdssamfunnene som innvandrerforeldrene deres hadde dannet.<\/em><\/p>\n

Det er ukjent hvilket etternavn Gertrude og Tomas brukte i USA. De beste tilgjengelige bevisene er at de valgte navnet «Thompson» eller «Thomasson», men de kan ogs\u00e5 ha brukt Kristofferson, eller Oren som var Tomas\u2019 g\u00e5rdsnavn, eller Nundal som var Gertrudes g\u00e5rdsnavn. Muligens ble de begravet under sine egne separate etternavn, ettersom nordmenn historisk sett ikke hadde felles etternavn for ektefeller. Gertrudes br\u00f8dre Sjur og Ole som slo seg ned i s\u00f8rvestlige Wisconsin brukte g\u00e5rdsetternavnet Nundahl for familiene sine, og broren Johannes i Iowa brukte mellomnavnet Throndson eller Trondsen, etter faren Thrond fra Ekra-g\u00e5rden.<\/em><\/p>\n

I 2013 er det ukjent n\u00f8yaktig hvor og hvilket \u00e5r Gertrude og Tomas d\u00f8de, og hvor de er begravet. Noen kilder oppgir Tomas\u2019 bortgang og begravelse i Saude, Iowa, og Saude Lutheran Church der kan ha opplysninger om dette. Muligens er dette Gertrude \u2013 se opplysningen nedenfor \u2013 begravet som «Gertrude Nundalen» p\u00e5 samme kirkeg\u00e5rd i Wisconsin som to av br\u00f8drene hennes, Sjur og Ole. De to br\u00f8drene hadde sl\u00e5tt seg ned i Vernon County, Wisconsin ikke langt over grensen til nord\u00f8stlige Iowa, og oppdro mange barn, s\u00e5 Gertrude hadde ogs\u00e5 mange nieser og nev\u00f8er i omr\u00e5det som hun kanskje bes\u00f8kte da hun d\u00f8de. F\u00f8dsels- og d\u00f8dsdatoene passer tett, men ikke eksakt. Hvem denne Gertrude enn er, vet vi ved hennes sjeldne Nundal-navn at hun, eller ektemannen hvis Nundalen er hennes giftenavn, definitivt var en av den eldre generasjonen som forlot Nundalen. Ikke alle Nundal-beboerne var i slekt, men mange var det.<\/em><\/p>\n

Gertrude Nundalen<\/em>
\nF\u00f8dt: 11. des. 1831<\/em>
\nD\u00f8d: 26. aug. 1906<\/em>
\nBegravelse: <\/em>North Kickapoo Cemetery <\/em>Folsom, Vernon County, Wisconsin<\/em>
\nFind A Grave Memorial# 84137029<\/em><\/p>\n

Ektemann:
\n<\/em>Tomas Kristoffersson Oren (bosatt p\u00e5 Oren-g\u00e5rden)<\/em>
\nF\u00f8dt p\u00e5 husmannsplassen Muren under Oren-g\u00e5rden, eller p\u00e5 husmannsplassen Muren under Hestetun-g\u00e5rden hvor hans farmor var fra.<\/em>
\nf. 23. nov 1826, \u00c5rdal i Sogn<\/em>
\nd. muligens 1. mars 1899, 72 \u00e5r gammel, i Saude, Chickasaw, Iowa, elleve \u00e5r etter utvandringen fra Norge, gravsted ukjent i 2013<\/em><\/p>\n

Kone:
\n<\/em>Gjertrud Trondsdatter Nundal (fra Ekra-g\u00e5rden i Nundalen)<\/em>
\nf. 19. jan 1833, p\u00e5 Ekra-g\u00e5rden i Nundalen, \u00c5rdal i Sogn, Norge<\/em>
\nd. muligens 1905, 72 \u00e5r gammel, trolig i Iowa, men muligens en annen stat som Wisconsin eller Minnesota, gravsted ukjent i 2013<\/em><\/p>\n

Gertrudes foreldre:
\n<\/em>Far: Trond Andersson Nundal (fra Ekra-g\u00e5rden i Nundalen)<\/em>
\nf. 1792, \u00c5rdal i Sogn, Norge<\/em>
\nd. 1867, \u00c5rdal i Sogn<\/em>
\nMor: Brita Olsdotter Hols\u00e6ter (fra Hols\u00e6ter-g\u00e5rden i Fardalen)<\/em>
\nf. 6. mai 1792, \u00c5rdal i Sogn<\/em>
\nd. 1876, \u00c5rdal i Sogn<\/em>
\nGift 24. nov 1816 \u00c5rdal i Sogn, Norge<\/em><\/p>\n

Barn av Tomas og Gjertrude
\n<\/em>De som ble igjen i Norge:<\/em><\/p>\n

    \n
  1. Kristoffer Tomasson \u00d8ren, f. 5. okt 1852, \u00d8ren, \u00c5rdal i Sogn d. 1919, 67 \u00e5r gammel<\/em>
    \nKjent som Kristoffer Tomasson Gjerde \u00d8yri. Det eneste bildet av noen i familien f\u00f8r 1910 er av Kristoffer, sett til h\u00f8yre. Kristoffer kom fra \u00c5rdal og slo seg ned med Kari Gjerde i L\u00e6rdals\u00f8yra og tok etternavnet Gjerde. De fikk 15 barn mellom 1876 og 1904. Hans kone var Kari Gunnarsdotter Kvist, f. 7. mars 1858 \u2013 d. 1938. (Kilde: nettside lagt ut av norske etterkommere etter 2000 som f\u00f8lger,     http:\/\/home.online.no\/~ogjeilo\/familie\/karigunnardotterkvist.htm<\/a>)
    \n<\/em>Barn:
    \n<\/em>1……… Gjertrud f. 23. juli 1876 \u2013 d. 1884 (Kan ha d\u00f8dd av difteri.)
    \n<\/em>2……… Thomas f. 26. sep. 1879 \u2013 d. 1884 (Kan ha d\u00f8dd av difteri.)
    \n<\/em>3……… Gunnar f. 11. nov. 1881 \u2013 d. 1884 (Kan ha d\u00f8dd av vannb\u00e5ren forgiftning\/smittsom sykdom.)
    \n<\/em>4……… Kristian f. 6. nov. 1883 \u2013 d. __?
    \n<\/em>5……… Gjertrud, f. 7. sep 1885 \u2013 d. 1969, gift med Nils B\u00f8 fr\u00e5 B\u00f8v\u00e5gen, f. 1879 \u2013 d. 1959.
    \n<\/em>6……… Nils, f. 7. mars 1887 (D\u00f8de muligens f\u00f8r 9-\u00e5rsalderen, siden det ble f\u00f8dt en ny Nils senere.)
    \n<\/em>7……… Borghild, f. 26. sep 1888, gift med Johannes Nordb\u00f8 fr\u00e5 S\u00f8rb\u00f8v\u00e5g, bakeri- og butikkeier, familiebedriften fortsatt i drift i 2013.
    \n<\/em>8……… Kristine, f. 3. nov 1890. Ugift.
    \n<\/em>9……… Thomas, f. 23. okt 1893, gift med Guri Jensen.
    \n<\/em>10…….. Kari, gift Sundin. Ingen barn. Kari var blind, men det er ukjent om hun var f\u00f8dt blind eller om det skjedde som f\u00f8lge av sykdom.
    \n<\/em>11…….. Nils, f 30. april 1896. Ugift.
    \n<\/em>12…….. Kristoffer, f. 2. mai 1889 (trolig 1898, ikke 1889)
    \n<\/em>13…….. Anna, f. 26. sep 1899 \u2013 d. okt 1987, gift med Ola Anderss. Kroken, f 1890.
    \n<\/em>14…….. Olaf, f. 7. mars 1901, gift med Ingeborg Trapp. Ingen barn.
    \n<\/em>15…….. Ragnhild, f. 8. juni 1904, gift med Gustav Smilden, f. 31. jan 1904.<\/em><\/li>\n<\/ol>\n
      \n
    1. Brita Tomasdtr \u00d8ren, f. 22. jan 1855, \u00d8ren, \u00c5rdal i Sogn d. etter 1901, \u00c5rdal i Sogn<\/em>
      \nBrita giftet seg med Peder Olsson (Ve) Oren i 1882 da han var 20 og hun 27. De fikk 6 barn, 5 overlevende, mellom 1882 og 1898. Peder Olson Ve var s\u00f8nn av Ola Toreson \u00d8ren Ve og Gj\u00f8rond Olsdotter Ve. Peder ble f\u00f8dt i 1862 p\u00e5 Ve-g\u00e5rden i \u00d8vre \u00c5rdal, \u00c5rdal Kom., og d\u00f8de i 1928 i \u00d8vre \u00c5rdal, \u00c5rdal Kom. Da hun var 46 \u00e5r gammel, fikk Brita sitt siste barn Ragna Pedersdotter Ve, f\u00f8dt 1901 i \u00d8vre \u00c5rdal, \u00c5rdal Kom., d\u00f8d __? i \u00d8vre \u00c5rdal, \u00c5rdal Kom.<\/em><\/li>\n<\/ol>\n

      Barn:<\/em>
      \n……..1. Jorgine Pedersdtr \u00d8ren, f. 1882, \u00c5rdal i Sogn d. etter 1924<\/em>
      \n……..2. Johanna Pedersdtr \u00d8ren, f. 1886, \u00c5rdal i Sogn, d. 1935, 49 \u00e5r, \u00c5rdal i Sogn<\/em>
      \n……..3. Oline Pedersdtr \u00d8ren, f. 1889, \u00c5rdal i Sogn, d<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      f. 23. nov. 1826 Ardal, J\u00f8lster d. 1. mars 1899 Saude, Chickasaw County, Iowa, USA Burial Saude Lutheran Cemetery Lawler, Chickasaw County, Iowa, USA Gift med: Gjertrud Throndsdatter Nundal \u00d8ren f. 19. jan. 1833 Far: Kristoffer Tomasson Vetti \u00d8ren f. 1766 d. 1851 Born: Kristoffer Tomasson \u00d8ren Brita Tomasdatter \u00d8ren Nils Tomasson \u00d8ren 1857\u20131890 Trond … Fortsett \u00e5 lese Tomas Kristoffers. \u00d8ren<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-7496","page","type-page","status-publish","hentry"],"yoast_head":"\nTomas Kristoffers. \u00d8ren - Slektskap<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Tomas Kristoffers. \u00d8ren - Slektskap\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"f. 23. nov. 1826 Ardal, J\u00f8lster d. 1. mars 1899 Saude, Chickasaw County, Iowa, USA Burial Saude Lutheran Cemetery Lawler, Chickasaw County, Iowa, USA Gift med: Gjertrud Throndsdatter Nundal \u00d8ren f. 19. jan. 1833 Far: Kristoffer Tomasson Vetti \u00d8ren f. 1766 d. 1851 Born: Kristoffer Tomasson \u00d8ren Brita Tomasdatter \u00d8ren Nils Tomasson \u00d8ren 1857\u20131890 Trond … Fortsett \u00e5 lese Tomas Kristoffers. \u00d8ren\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Slektskap\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-06-18T13:42:10+00:00\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"25 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496\",\"url\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496\",\"name\":\"Tomas Kristoffers. \u00d8ren - Slektskap\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/#website\"},\"datePublished\":\"2026-06-18T09:53:29+00:00\",\"dateModified\":\"2026-06-18T13:42:10+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\/\/gjeilo.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Tomas Kristoffers. \u00d8ren\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/gjeilo.no\/\",\"name\":\"Slektskap\",\"description\":\"\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Tomas Kristoffers. \u00d8ren - Slektskap","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Tomas Kristoffers. \u00d8ren - Slektskap","og_description":"f. 23. nov. 1826 Ardal, J\u00f8lster d. 1. mars 1899 Saude, Chickasaw County, Iowa, USA Burial Saude Lutheran Cemetery Lawler, Chickasaw County, Iowa, USA Gift med: Gjertrud Throndsdatter Nundal \u00d8ren f. 19. jan. 1833 Far: Kristoffer Tomasson Vetti \u00d8ren f. 1766 d. 1851 Born: Kristoffer Tomasson \u00d8ren Brita Tomasdatter \u00d8ren Nils Tomasson \u00d8ren 1857\u20131890 Trond … Fortsett \u00e5 lese Tomas Kristoffers. \u00d8ren","og_url":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496","og_site_name":"Slektskap","article_modified_time":"2026-06-18T13:42:10+00:00","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"25 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496","url":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496","name":"Tomas Kristoffers. \u00d8ren - Slektskap","isPartOf":{"@id":"https:\/\/gjeilo.no\/#website"},"datePublished":"2026-06-18T09:53:29+00:00","dateModified":"2026-06-18T13:42:10+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=7496#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/gjeilo.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Tomas Kristoffers. \u00d8ren"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/gjeilo.no\/#website","url":"https:\/\/gjeilo.no\/","name":"Slektskap","description":"","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/gjeilo.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/7496","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=7496"}],"version-history":[{"count":25,"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/7496\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7565,"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/7496\/revisions\/7565"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=7496"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}