{"id":6587,"date":"2026-03-11T07:44:48","date_gmt":"2026-03-11T07:44:48","guid":{"rendered":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587"},"modified":"2026-03-11T07:58:20","modified_gmt":"2026-03-11T07:58:20","slug":"minneord-etter-thea","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587","title":{"rendered":"Minneord etter Thea"},"content":{"rendered":"\n

Randi Glimsdal Bakke, mars 2026<\/p>\n\n\n

Ein maidag i 1935 kom det ei nett lita jente til verda, som den siste i ein fin syskenflokk p\u00e5 10. Minstejenta fekk namnet Tea. Mor Maria og far Jo hadde skapt ein god heim for den store familien sin i Graffershaugen \u00f8vst i V\u00e5rdalen. Stova var lita og trong, arbeidsdagane var lange og harde, og ungane m\u00e5tte tidleg l\u00e6re seg \u00e5 hjelpe til i alt som skulle gjerast b\u00e5de ute og inne. <\/p>\n

Sj\u00f8lv om det kunne vera trongt og strevsamt har eg aldri h\u00f8yrt anna enn at dei hadde det godt i lag p\u00e5 det vesle bruket. Maria og Jo var arbeidsame, omsorgsfulle, rettferdige og gjestfrie. Ho Thea fortalde om ein gong medan ho var lita jente at det banka p\u00e5 d\u00f8ra ein sein kveld. Ute var det myrkt og kaldt og eit styggjeleg regnver, og der stod det ein landstrykar eller kr\u00e6mar som trong ly for natta. Gammelstugu i Graffershaugen bestod av ein kl\u00e6va og eit hovudrom med omn. Bak omnen stod senga til Maria og Jo, og der l\u00e5g ogs\u00e5 ein av ungane for at det skulle bli plass til alle. I kl\u00e6va var det plassert to senger i ein vinkel, og der l\u00e5g det alt fr\u00e5 to til fem ungar. I kl\u00e6vagolvet var kjellarlemen som f\u00f8rte ned i jordkjellaren. Denne landstrykaren som hadde banka p\u00e5 var s\u00e5 blaut og kald at ho Maria og han Jo ikkje kunne gjere anna enn \u00e5 sleppe han inn. Mannen ordna seg til innved omnen og l\u00e5g der om natta.<\/p>\n

Syskenflokken fekk med seg s\u00e5 mykje solid og verdifull l\u00e6rdom fr\u00e5 barndomsheimen, og det er nok dei ljose og gode minna vi etterkomarane har f\u00e5tt h\u00f8yre mest om. Fleire av syskena har vore flinke til \u00e5 skrive og dikte, og det har vorte laga mangt eit rim og \u00a0vers der barndomsheimen i V\u00e5rdalen har vore omtala og beskriven. Mellom anna skreiv bror Reidar ein song i 1976 som han kalla nettopp \u00abBarndomsheimen\u00bb:\u00a0 Min barndomsheim er liten, men vakkert ligg du der, det er s\u00e5 rart \u00e5 tenkja p\u00e5 flekken du har kj\u00e6r. Du g\u00e5r p\u00e5 gamle stiger, du ser der bekken gjekk, og der g\u00e5r blanke elva der du f\u00f8rste auren fekk.<\/p>\n

Gjennom i alt 13 vers fortel Reidar om spikking, fl\u00f8yteljom og v\u00e5ronn, lj\u00e5sl\u00e5tt og hausting, steink\u00f8yring og skogsarbeid, b\u00f8ting, spinning og bonding. Han skildrar fisketurar, snurufangst p\u00e5 haren og fellejakt p\u00e5 ikonn.<\/p>\n

Vi hadde plikt med arbeid, det var ei g\u00e5va stor, det var v\u00e5r gode skole vi fekk med da vi for. For dette vil me takka deg, mor som no er att, vi minnest og i takksemd deg, far for denne skatt\u2026<\/p>\n

I 1993 skreiv ho syster Anna ein prolog til eit slektsstemne som ho kalla \u00abMinne fr\u00e5 barndoms\u00e5ra i Graffershaugen.\u00bb Denne vart opplesen under minnesamv\u00e6ret etter Anna.<\/p>\n

Ho Thea var ogs\u00e5 sv\u00e6rt flink til b\u00e5de \u00e5 skrive og dikte. Medan ho gjekk p\u00e5 skulen skreiv ho mellom anna mange stilar der ho fortalde fr\u00e5 kvardagen sin. Med si vakre lykkjeskrift skreiv ho mellom anna om \u00abRadioapparatet v\u00e5rt\u00bb, \u00abEin fisketur\u00bb, \u00abFr\u00e5 senga til skulebenken\u00bb, og om \u00abBeste venen mellom dyra\u00bb. Ho fortalde om \u00abM\u00e5nadslova\u00bb, da ho gledde seg p\u00e5 fridag men m\u00e5tte bruke heile dagen til sauleiting, – noko ho ikkje var s\u00e5 tilfreds med.., og ho skreiv om \u00abKonfirmasjonsdagen min\u00bb og om julef\u00f8rebuing og -feiring.<\/p>\n

Ho Thea starta skulegangen sin p\u00e5 Moaskulen i 1942 som sju-\u00e5ring. Denne skulen l\u00e5g rett innved vegen litt f\u00f8r Moabrua p\u00e5 h\u00f8gresida av vegen rett etter langstrekka i V\u00e5rdalen. Der gjekk ho fyrste og andre klasse. Tredje klasse starta ho p\u00e5 Bakkeskulen, litt lengre nedover mot Garmo. <\/p>\n

P\u00e5 grunn av tilh\u00f8ve som hadde med krigen \u00e5 gjere, insisterte far Jo p\u00e5 at ho skulle g\u00e5 p\u00e5 ein annan skule resten av grunnskulen, og ho Thea starta opp med skulegang p\u00e5 Lia-skula i staden. Der fekk ho han Jo Turtum\u00f8ygard som l\u00e6rar, og det treivst ho sv\u00e6rt godt med.\u00a0<\/p>\n

Dette var da mot slutten av krigen. Ho gjekk til og fr\u00e5 skulen fr\u00e5 Graffershaugen kvar skuledag. R\u00e5dsbakken gjekk den gongen rett nedover skogen mot Liabrua. Vinterstid spente ho p\u00e5 seg ski og rende seg nedover skogen og vidare til skulen. Dette m\u00e5 ha vore ein t\u00f8ff tur i alt slags ver og i stummande myrkre for ein halvstor jentunge. Det var ikkje alltid fylgje heller, for syskena gjekk ofte p\u00e5 skula p\u00e5 andre vekedagar enn Thea. Ho var p\u00e5 skulen tre dagar i veka.<\/p>\n

Etter 3-4 \u00e5r i Lia vart det dagleg busspendling fr\u00e5 heime i V\u00e5rdalen til framhaldsskulen i Lom og undervisning av l\u00e6rar Kl\u00e6bo i to \u00e5r. Da ho var ferdig der, fl\u00f8tte ho Thea inn p\u00e5 hybel p\u00e5 bilkontoret p\u00e5 Bergom hj\u00e5 Selma og bror Oddmund for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 realskulen. Dette treivst ho ikkje med, og ho avslutta realskulen tidleg, og ho tok til \u00e5 sj\u00e5 seg om etter arbeid saman med venninna fr\u00e5 V\u00e5rdalen, ho Agnes Horten.\u00a0<\/p>\n

Litt p\u00e5 m\u00e5f\u00e5 reiste desse to som 17- eller 18- \u00e5ringar nedover til Lillehammer for \u00e5 sj\u00e5 etter arbeid der. Dei hamna p\u00e5 Lande H\u00f8gfjellshotell p\u00e5 Nordseter og spurte etter arbeid. Da hotelleigaren h\u00f8yrde at dei kom fr\u00e5 oppi Ottadalen, var det berre \u00e5 ta til med arbeidet umiddelbart. Det vart stell av rom og servering av middag. Det vart antakeleg med ein sesong p\u00e5 Lande, og kafearbeid p\u00e5 coopkafen p\u00e5 Bergom sto s\u00e5 for tur for dei to, som hekk i hop som erterris. Seinare skulle Thea og Frans flytte inn nettopp p\u00e5 coopkafeen nokre \u00e5r seinare, og Jon er f\u00f8dd medan familien budde der. Ho Thea arbeidde p\u00e5 kafeen ogs\u00e5 den perioda.<\/p>\n

Ein dag ringde butikkdrivar Bjarne Hol\u00f8 til Thea og spurde om ho kunne tenkje seg \u00e5 arbeide p\u00e5 butikken i Garmo. Det slo Thea til p\u00e5, og ho arbeidde der i fem \u00e5r. Da budde ho fyrst i andre etasje p\u00e5 butikken, og deretter fl\u00f8tte ho bortp\u00e5 Fyru og budde hj\u00e5 syster si, M\u00e5lfrid.<\/p>\n

Som vi veit, trefte ho Thea etter kvart ein snill og lugum kar som ho vart glad i, og ho og Frans gifta seg i 1958. Etter at Ola og Jon var komne, busette familien seg i Lykkja i 1963. Finn kom tre \u00e5r etterp\u00e5.<\/p>\n

I tillegg til \u00e5 vere trebarnsmor arbeidde ho Thea «p\u00e5 vidden», som ho sj\u00f8lv kalla det, med barnepass og forskjellige arbeidsoppg\u00e5ver rundt omkring. Det vart ei \u00e5rrekkje som v\u00e6relsjente og med kafearbeid p\u00e5 Fossberg, og seinare som heimehjelp i Lom kommune, noko ho dreiv p\u00e5 med til ho vart 63 \u00e5r.<\/p>\n

Banda mellom syskenflokken fr\u00e5 Graffershaugen har st\u00f8tt vore sterke. Da Thea og Frans kom til Lykkja, budde allereie bror Reidar med familien sin i grannehuset \u00abNuli\u00bb. Og da eg var p\u00e5 veg i 1963, fl\u00f8tte vi inn i andre etasja der. Vi vart buande der nokre \u00e5r f\u00f8r vi fl\u00f8tte opp\u00e5 Gl\u00f8msdal. Etter at Reidar og familien reiste fr\u00e5 Lykkja, kom Ragnar og Julie og busette seg i huset i -66, og mellom dei \u00abNuli\u00bb og dei \u00abS\u00f8p\u00e5\u00bb hj\u00e5 Thea og Frans har det alltid vore eit sterkt og tett samhald.<\/p>\n\n\n

\"\"<\/a>
Julefeiring i Lykkja, antageleg i 1964. Fr\u00e5 venstre Ivar Kvams\u00f8ygard med Jon Gjeilo f. 1962, Ola Gjeilo f. 1958 med Randi Glimsdal f. 1963, Knut \u00d8yjordet f. 1961, Marit \u00d8yjordet f. 1957, Kristin \u00d8yjordet f. 1964 og Marit \u00d8yjordet f. 1957. Ola Rossehaug har bildet etter bestefar sin, Reidar.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n

Sj\u00f8lv var eg s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 ha ho tante Thea som ei ekstra mor fr\u00e5 eg var spedunge og heilt til det siste. Ho tante og ho mor var sterkt knytte til kvarandre heile livet. Ho tante var gudmor mi, og den kontakta vi alltid har hatt har vore heilt spesiell for meg. Eg voks delvis opp i Lykkja og var mykje hj\u00e5 tante og Frans sj\u00f8lv etter at vi hadde fl\u00f8tt opp\u00e5 Gl\u00f8msdal. Vi ungane var n\u00e6r einannan i alder, og vi leikte mykje saman. Det same galdt ungane hj\u00e5 Julie og Ragnar. Etter kvart som ungeflokken n\u00f8rdst i Lykkja voks til, vart det mykje felles leik. Det gjekk mykje i \u00abKrutr\u00f8yk\u00bb, indianar og cowboy, og vi leikte \u00abDuse og g\u00f8yme i myrkret\u00bb oppi Presthaugen. Ein god og trygg barndom \u00e5 hugse attende p\u00e5.<\/p>\n

Opp igjennom \u00e5ra etter som den store syskenb\u00e5nflokken v\u00e5r voks til, var ho tante alltid oppteken av korleis det gjekk med oss alle. Ho var ogs\u00e5 dagmamma for fleire, og synte like stor omsorg for alle desse.<\/p>\n

Etter kvart som det tok til \u00e5 vekse fram ein ny generasjon i slekta og ho Thea vart bestemor, og ogs\u00e5 oldemor, vart dette ein stor del av livet hennar. Mellom anna laga ho ein fantastisk fin tradisjon saman med Julie, der dei bytte p\u00e5 \u00e5 arrangere juletrefest for barn, barnebarn, tantebarn med ungar samt nabofamiliar. Dette gledde vi oss p\u00e5 kvart einaste \u00e5r.<\/p>\n

Eg har nemnt diktinga hennar Thea. Det vart etter kvart mange songar til b\u00e5de bryllaup, konfirmasjonar og andre h\u00f8ve (sj\u00f8lv fekk eg song fr\u00e5 henne til b\u00e5de konfirmasjon og bryllaup). Thea heldt fram med diktinga si ogs\u00e5 p\u00e5 sine eldre dagar. Og ogs\u00e5 neste generasjon har teke over denne arven, som m.a. han Frikk.\u00a0

Thea var i alle \u00e5r eit uvanleg aktivt og engasjert menneske. Og alt skulle ho greie sj\u00f8lv, heilt til det siste. Huset har alltid vore velstelt og i orden. Ho dreiv med handarbeid, baka, laga mat og hjelpte til for s\u00e5 mange. Ho hadde ei stor glede i \u00e5 stelle ute i den vakre hagen og la ned mang ei arbeids\u00f8kt der. Og s\u00e5 fylgde ho med n\u00e5r det var sport p\u00e5 tv.<\/p>\n

Etter som ho vart eldre og einsleg, la ho Thea ned eit stort engasjement i friviljugt arbeid. Mellom anna var ho fast medhjelpar p\u00e5 onsdagstreffa p\u00e5 Helseheimen, ho var sekret\u00e6r i pensjonistlaget i ei \u00e5rrekkje, og den formidable innsatsen ho gjorde som leiar av Seniordansen er det berre \u00e5 ta av seg hatten for. Ho stilte ogs\u00e5 opp som sj\u00e5f\u00f8r og fylgje n\u00e5r nokon hadde bruk for det.<\/p>\n

Det var naturleg og vel fortent at det vart nettopp ho som fekk sykle saman med Kronprinsen da han var p\u00e5 Lomsbes\u00f8k i 2019, og ho vart ogs\u00e5 invitert til te p\u00e5 slottet.<\/p>\n

Ho tante Thea kan st\u00e5 som eit forbilete for s\u00e5 mange av oss. Eg kjenner ei stor glede og takksemd over \u00e5 ha hatt henne i livet mitt.
N\u00e5 fortener ho \u00e5 f\u00e5 kvile.<\/p>\n

Randi
Mars 2026<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Randi Glimsdal Bakke, mars 2026 Ein maidag i 1935 kom det ei nett lita jente til verda, som den siste i ein fin syskenflokk p\u00e5 10. Minstejenta fekk namnet Tea. Mor Maria og far Jo hadde skapt ein god heim for den store familien sin i Graffershaugen \u00f8vst i V\u00e5rdalen. Stova var lita og trong, … Fortsett \u00e5 lese Minneord etter Thea<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-6587","page","type-page","status-publish","hentry"],"yoast_head":"\nMinneord etter Thea - Slektskap<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Minneord etter Thea - Slektskap\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Randi Glimsdal Bakke, mars 2026 Ein maidag i 1935 kom det ei nett lita jente til verda, som den siste i ein fin syskenflokk p\u00e5 10. Minstejenta fekk namnet Tea. Mor Maria og far Jo hadde skapt ein god heim for den store familien sin i Graffershaugen \u00f8vst i V\u00e5rdalen. Stova var lita og trong, … Fortsett \u00e5 lese Minneord etter Thea\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Slektskap\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-03-11T07:58:20+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/8E119A50-EB52-4A62-82B1-99986C50BECA.jpeg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"750\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"486\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"10 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587\",\"url\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587\",\"name\":\"Minneord etter Thea - Slektskap\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/8E119A50-EB52-4A62-82B1-99986C50BECA.jpeg\",\"datePublished\":\"2026-03-11T07:44:48+00:00\",\"dateModified\":\"2026-03-11T07:58:20+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/8E119A50-EB52-4A62-82B1-99986C50BECA.jpeg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/8E119A50-EB52-4A62-82B1-99986C50BECA.jpeg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\/\/gjeilo.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Minneord etter Thea\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/gjeilo.no\/\",\"name\":\"Slektskap\",\"description\":\"\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Minneord etter Thea - Slektskap","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Minneord etter Thea - Slektskap","og_description":"Randi Glimsdal Bakke, mars 2026 Ein maidag i 1935 kom det ei nett lita jente til verda, som den siste i ein fin syskenflokk p\u00e5 10. Minstejenta fekk namnet Tea. Mor Maria og far Jo hadde skapt ein god heim for den store familien sin i Graffershaugen \u00f8vst i V\u00e5rdalen. Stova var lita og trong, … Fortsett \u00e5 lese Minneord etter Thea","og_url":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587","og_site_name":"Slektskap","article_modified_time":"2026-03-11T07:58:20+00:00","og_image":[{"width":750,"height":486,"url":"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/8E119A50-EB52-4A62-82B1-99986C50BECA.jpeg","type":"image\/jpeg"}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"10 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587","url":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587","name":"Minneord etter Thea - Slektskap","isPartOf":{"@id":"https:\/\/gjeilo.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/8E119A50-EB52-4A62-82B1-99986C50BECA.jpeg","datePublished":"2026-03-11T07:44:48+00:00","dateModified":"2026-03-11T07:58:20+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587#primaryimage","url":"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/8E119A50-EB52-4A62-82B1-99986C50BECA.jpeg","contentUrl":"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/8E119A50-EB52-4A62-82B1-99986C50BECA.jpeg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=6587#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/gjeilo.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Minneord etter Thea"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/gjeilo.no\/#website","url":"https:\/\/gjeilo.no\/","name":"Slektskap","description":"","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/gjeilo.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/6587","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6587"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/6587\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6596,"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/6587\/revisions\/6596"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6587"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}