{"id":218,"date":"2015-09-01T09:57:34","date_gmt":"2015-09-01T09:57:34","guid":{"rendered":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218"},"modified":"2024-11-09T19:21:01","modified_gmt":"2024-11-09T19:21:01","slug":"sygard-gjeilo-avisoppslag","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218","title":{"rendered":"Avisoppslag om drifta p\u00e5 Sygard Gjeilo"},"content":{"rendered":"

\"avis1195\"<\/a>Gudbrandsd\u00f8len hadde laurdag 27. september 1958 eit stort oppslag med denne tittelen:
\nN\u00e6r 50 \u00e5rs framgang p\u00e5 en gard i Skj\u00e5k forteller om utviklingen i jordbruket.<\/strong><\/em><\/p>\n

– Ola F. Gjeilo rasjonaliserte gardsdrifta med nye redskaper, og han tenkte ogs\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kkenestell og mj\u00f8lking.<\/em>
\nTekst og foto: Sigs<\/p>\n

Alle vet at det har v\u00e6rt stor framgang i jordbruket de siste 50 \u00e5r, men hvordan utviklingen har artet seg p\u00e5 de enkelte garder, er ukjent for det fleste utenfor yrket. Ja, en kan til og med h\u00f8re enkelte av de yngre leve i den villfarelsen at det f\u00f8rste var med traktorene at mekanisering og framgang begynte i jordbruket. For \u00e5 gi noen trekk fra utviklingen i denne tida, har vi bes\u00f8kt Ola F. Gjeilo p\u00e5 Sygard Gjeilo i Skj\u00e5k. N\u00e5r vi valgte ham, var det fordi han har v\u00e6rt gardbruker det meste av de siste 50 \u00e5r, og fordi han er kjent som en dyktig jordbruker som fulgte godt med i utviklingen og var en foregangsmann, f.eks. n\u00e5r det gjaldt \u00e5 rasjonalisere drifta.<\/p>\n

Garden og folka<\/strong>
\nLa oss f\u00f8rste fortelle litt om garden og folka som har brukt den. Sygard Gjeilo ligger ved riksvegen i s\u00f8re delen av bygda, og gardens \u00e6ttebok viser at samme \u00e6tta har bodd her over 250 \u00e5r. – Jordvegen er til dels flat, til dels med svak helling nedover mot Otta-elva, og ligger omkring 400 m.o.h. Nordafor liger Nordigard Gjeilo og Gjeilosgarden s\u00f8nnarfor blir betegnet som S\u00f8p\u00e5. Olas far, Frans O. Gjeilo, som var vegoppsynsmann, kj\u00f8pte den sistnevnte garden, og da han var mykje borte, fikk Ola tidlig ta fatt p\u00e5 jordbruksarbeidet. S\u00f8p\u00e5 ble overtatt av yngste broren da Ola giftet seg med Synne Gjeilo og de overtok Sygard etter hennes fosterfar. Synne er datter av Rolv Gjeilo og ble f\u00f8dt p\u00e5 V\u00e5g\u00e5sar – de var 12 s\u00f8sken. Hennes farbror Gregor som var barnl\u00f8s, tok henne til Gjeilo, og der ble hun. Hun og Ola har dratt godt sammen, dette gode samarbeidet har gitt gode resultater, og Ola er den f\u00f8rste til \u00e5 gi Synne del av \u00e6ren for det.<\/p>\n

Fors\u00f8k og nydyrking<\/strong>
\nOla og Synne overtok garden i1912 og brukte den til v\u00e5ren 1954, da eldste s\u00f8nnen Gregor overtok. Og det var ikke sm\u00e5 forandringer som hadde funnet sted i l\u00f8pet av disse 42 \u00e5ra, – det gjelder b\u00e5de bruksm\u00e5ten, jordvida, redskaper, hus og seter.<\/p>\n

Den tidligere eieren var nok flink jordbruker etter sin tid – og en flink dyreskj\u00f8nner – men bruksm\u00e5ten dengang var konservativ. Vekselbruk av ikke vanlig, det var korn og atter korn, poteter og brakkmark p\u00e5 de samme teigene med reiner imellom. Men da Ola tok fatt, ble de veksling mellom eng, \u00e5ker og poteter med 5-6 \u00e5rs oml\u00f8p. Han kom ogs\u00e5 snart i gang med fors\u00f8ksfelt for fors\u00f8ksstasjonen i Valdres. Fors\u00f8kene var planlagt av fors\u00f8ksleder H\u00e5kon Foss, og gjaldt b\u00e5de poteter og gj\u00f8dsling av eng. Det var ikke noen betaling for dette arbeidet, men Gjeilo og flere med ham har hatt god nytte av de erfaringer fors\u00f8kene ga.<\/p>\n

Kunstgj\u00f8dsel var lite brukt i den tida det var vesentlig tomasfosfat og senere superfossfat, inntil det ble mer og mer kvelstoffgj\u00f8dsel. I dag holder Skj\u00e5k en god rekord n\u00e5r det gjelder bruk av kunstgj\u00f8dsel. Gjeilo er for \u00f8vrig inne p\u00e5 at de n\u00e5 brukes for lite fosforsyre. Her er skriujord og hard leire, og p\u00e5 baksida er det sikkert nok av kalk i jorda, sier han, men det burde brukes mer tomasforsfat.<\/p>\n

Gjeilo tok snart fatt p\u00e5 gr\u00f8fting og nydyrking, og har i den brukstid utvidet det dyrkede areal med om lag 50 m\u00e5l, slik at det n\u00e5 presenterer seg som en sammenhengende enhet p\u00e5 ca 130 dekar. All dyrkinga foregitt uten noe bidrag.<\/p>\n

F\u00f8rst med rads\u00e5maskin, h\u00f8yvender, mj\u00f8lkemaskin
\nEtt av de f\u00f8rste m\u00e5l Ola satte seg var \u00e5 anskaffe mer moderne rekskaper. Der var bare en sl\u00e5maskin og h\u00f8yrive og en s\u00e5maskin av de gamle «lomske». Dette navnet er forresten feilaktig, det var en skj\u00e5kv\u00e6r som konstruerte den, forteller Gjeilo. Den var et yppelig redskap for sin tid, men var noe tungvint i bruk. Han ble den f\u00f8rste som kj\u00f8pte rads\u00e5maskin der i bygda, men da ble det ikke lenge f\u00f8r flere fulgte eksemplet. Plogene den tid var malmploger, st\u00f8pt av Mesna Bruk, og plog\u00e5s og styre var heimgjort. Etter hvert kom det nye ploger som gjorde arbeidet lettere og bedre, og Ola kj\u00f8pte blant annet en 14 toms plog til nydyrking. Til denne m\u00e5tte det brukes tre hester. Fj\u00f8rharven og heimsmidde tinnharver var i bruk, men ogs\u00e5 her kom det etter hvert nye modeller – sk\u00e5lharver og kultivatorer.<\/p>\n

Sl\u00e5masklin og h\u00f8yrive var det som sagt p\u00e5 garden, men s\u00e5 kom det h\u00f8yvendere p\u00e5 markedet og Ola kj\u00f8pte en – den f\u00f8rste i bygda. Folk syntes det var en rar «kongrove», men han syntes den gjorde god nytte, for den sparte inn mye h\u00e5ndarbeid. Det var rasjonalisering.<\/p>\n

Men n\u00e5r vi n\u00e5 sp\u00f8r han hvilke maskin har betydd mest, da tenker han p\u00e5 strevet i fj\u00f8set og svarer: mj\u00f8lkemaskina! – Han kj\u00f8pte mj\u00f8lkemaskin i 1937, og det gikk flere \u00e5r f\u00f8r disse vant vegen til flere fj\u00f8s i bygda. I samme forbindelse kan vi ogs\u00e5 nevne at han og Synne f\u00f8r krigen hadde en av de beste kub\u00f8lingene i bygda, – et resulat av m\u00e5lbevist avlsarbeid. N\u00e5 har traktoren forlengste holdt sitt inntok i jordbruket ogs\u00e5 i Skj\u00e5k – den betyr en hel omveltning med mye nye redskaper og redskapskontoen blir et stort budsjett. Det kreves st\u00f8rre arealer for \u00e5 kunne greie de store investeringene, sier Gjeilo, og det betyr ogs\u00e5 at det blir et st\u00f8rre \u00f8konomisk l\u00f8ft for de unge som overtar.<\/p>\n

\"familie<\/a>
Heile familien til Ola og Synne samla. Bak st\u00e5r Embj\u00f8rg, Julie og Tor\u00f8. Fremst: Ola Franson, Frans, Synne og Gregor rundt 1928 .<\/figcaption><\/figure>\n

«Krok»-faren \u00f8ker ved ensidig korndyrking
\nN\u00e5r det gjelder kornavlingene, var det da Gjeilo overtok, alminnelig \u00e5 bruke en del rug ved siden av bygg. I sin tid var et ogs\u00e5 brukt en del havre, man n\u00e5 er det helst bare bygg (Maskinbygg og Varde). Avlingene er 350 – 400 kg. p\u00e5 m\u00e5let i vanlige gode \u00e5r – et sv\u00e6rt h\u00f8gt tall.<\/p>\n

Heile familien p\u00e5 Gjeilo<\/strong>
\nHeile familien til Ola og Synne samla.
\nBak st\u00e5r Embj\u00f8rg, Julie og Tor\u00f8. Fremst: Ola Franson, Frans, Synne og Gregor rundt 1928 .<\/p>\n

N\u00e5r det ble brukt rug i skifte med bygg, var det blant annet fordi at hvis en hadde bygg p\u00e5 samme \u00e5ker \u00e5r etter \u00e5r, var den utsatt for «krok» som satte ned avlinga. «Krok» viser seg som sm\u00e5 runde erter p\u00e5 p\u00e5 r\u00f8ttene, str\u00e5ene blir forkr\u00f8plet og det blir ikke noe til aks. Den forekommer b\u00e5de i Lom og Skj\u00e5k n\u00e5 ogs\u00e5. Gjeilo hadde sendt en pr\u00f8ve til Statens Plantevern hvor vedkommende svarte at «utbredelsen er s\u00e5pass begrenset at det har, s\u00e5 vidt jeg vet, ikke blitt gjort noen s\u00e6rlige fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne midler mot den. Alle disse \u00e5lene er sv\u00e6rt residente mot kjemikalier. – Med ensidig kornbruk kan det v\u00e6re fare for at denne sykdommen vil komme sterkere igjen, mener Gjeilo. F\u00f8r f\u00f8rste verdenskriv ble det ikke avlet poteter mer enn til husbehov p\u00e5 gardene i Skj\u00e5k, og det var ikke vanlig \u00e5 bruke poteter til kr\u00f8ttera. Det var et stort framsteg da en begynte \u00e5 bruke plog til opptakinga, og enda st\u00f8rre da en fikk potetopptakere. Potetene gir gode avlinger i Skj\u00e5k, n\u00e5 blir det vesentlig kokt til silo, men en hel del sendes ogs\u00e5 ut av bygda, blant annet virusfri mandelpoteter.<\/p>\n

Dette med potetsilo er ogs\u00e5 nytt i dette tidsrom, gras-silo var heller ikke vanlig, Det var rundt 1915 Gjeilo bygde sin f\u00f8rste silo og tok til \u00e5 legge ned nepe-k\u00e5len og siden h\u00e5. Senere har han bygd en st\u00f8rre silo i forbindelse med ombygginga av l\u00e5nen,. Den har han utvidet minst to ganger.<\/p>\n

Mj\u00f8lka hovedproduksjonen<\/strong>
\nDet er en revolusjonerende utvikling som har foreg\u00e5tt i jordbruket fra 1912 til i dag. Arbeidet er blitt lettere, utbyttet i mengde er \u00f8kt sterkt og det er ogs\u00e5 blitt st\u00f8rre regnet i kontanter. Ikke minst mj\u00f8lkeproduksjonen har spilt en stor rolle her. Jordbruket kom ikke helt over til v\u00e5r tids handelsjordbruk f\u00f8r ysteriene kom i gang. Bygginga av Lom og Skj\u00e5k ysteri ble begynt i 1924 og siden er det mj\u00f8lka som har v\u00e6rt hovedproduksjonen p\u00e5 gardene. Det h\u00f8rer med til utviklinga at Synne og Ola ogs\u00e5 begynte med geiter da de hadde overtatt garden og at kyrne senere etter hvert er lagt om til h\u00f8stborne for \u00e5 gi st\u00f8rst mj\u00f8lkemengde.<\/p>\n

Strevsom transport<\/strong>
\nGjeilo har ryddet beite heime og de dyrket opp setren sin p\u00e5 Neto-setren. Alt i 1914 bygde han ny stor l\u00e5ve der med sikte p\u00e5 dette, og for \u00e5 f\u00e5 lettere drift, flyttet han selet og bygde nytt fj\u00f8s p\u00e5 setra. Som er kuriositet kan nevnes at Ola en sommer ogs\u00e5 avlet modent korn p\u00e5 setra.<\/p>\n

\"veske1128\"<\/a>
«Stresskofferten» til Ola som han brukte den tid han var ordf\u00f8rar.<\/figcaption><\/figure>\n

Transporten av byggematerialer til setra var ellers et kapittel for seg, Det var ikke bilruter til alle setrene den gang. Gjeilo kj\u00f8pte materialene p\u00e5 almenningssaga i Br\u00e5t\u00e5 og transporten foregikk om vinteren med hest. Et hestelass tok like mange dager som et billass n\u00e5 bruker timer. F\u00f8rst gikk transporten fra Br\u00e5t\u00e5saga ned til \u00c5mot eller D\u00f8nfoss, derfra heim til garden. Da kunne han greie en vending p\u00e5 dagen, men noen 8-timers dag ble det ikke. Selv om han var oppe kl. 3 for \u00e5 stelle hestene, kunne det bli sene kvelden f\u00f8r han var heime igjen. Fra garden om Lom og B\u00f8verdalen til Netoseter ble det tre d\u00f8gns turer s\u00e5 lenge det var h\u00f8y i returfrakt. N\u00e5r det lei utp\u00e5 v\u00e5ren, kunne en vending ta to d\u00f8gn n\u00e5r f\u00f8ret var godt, men lange dager ble det. Det var slitsomt for hester og karer i all slags v\u00e6r og f\u00f8re, med utnisting og borteligging, og Synne fikk ogs\u00e5 merke det, som enkelte dager m\u00e5tte opp grytidlig om morgenen for \u00e5 stelle maten og lage ferdig niste, og andre dager fikk matstell og oppvask langt p\u00e5 kveld. I tillegg til husdyrstell og arbeid ellers med hus og barneflokk.<\/p>\n

Men vi har n\u00e6r glemt det viktigste n\u00e5r det gjeldre jordbruket heime p\u00e5 garden, nemlig vatninga. Det kan ikke legges ned, hvis det skal kunne drives jordbruk her, sier Gjeilo. Men ogs\u00e5 dette arbeidet er blitt rasjonalisert. I 1932 bygde Gjeilo vatningsanlegg til hele garden med 3 toms hovedledninger. Det var kalkulert til ca 8.000 kroner, og det var ikke sm\u00e5penger for en jordbruker den tida. i denne noe springende oversikten m\u00e5 vi ogs\u00e5 nevne litt om den vellykte ombygging av v\u00e5ningshusa p\u00e5 garden. I 1942 tok Gjeilo fatt p\u00e5 ombygginga av hovedbygningen, som var bygd av Synnes oldefar, Gregorius Gjeilo, i 1825. Han st\u00f8pte kjeller under hele hustet, med vaskerom, bakerom mv. Et vellykket tilbygg ga plass til trappeoppgang og soverom, og den gamle klevabolken ble ominnredet til et tidsmessig kj\u00f8kken og spiesestue, slik at den staselige gamle storstua ble fritatt for det daglige trakk. F\u00f8der\u00e5dstua fra 1883 har Gjeilo ogs\u00e5 ominnredet s\u00e5 det er en lettvint og hyggelig leilighet han og Synne n\u00e5 holder til i. Da Ola var ferdig med v\u00e5ningshusa, hadde han ogs\u00e5 ordnet seg p\u00e5 \u00e5 ta fatt p\u00e5 bygging av ny driftsbygning, men det stoppet p\u00e5 at han ikke fikk byggel\u00f8yve. Og noen oppgaver m\u00e5 jo ogs\u00e5 den nye eieren ha \u00e5 ta fatt p\u00e5.<\/p>\n

Mange verv tok sin tid<\/strong>
\nDe trekk vi her har tatt med, forteller om en stadig og rask utvikling, og de forteller ogs\u00e5 littt om den energi og det framsyn og p\u00e5gangsmot Ola og Synne har vist i sin brukstid. For at bildet skal bli korrekt, m\u00e5 ogs\u00e5 kort nevnes at Ola har m\u00e5ttet ofre temmelig mye tid p\u00e5 utallige verv gjennom mange \u00e5r, – b\u00e5de i ordf\u00f8rervervet og alleh\u00e5nde andre verv av kommunal og annen art. Ofte kunne han v\u00e6re opptatt i dagesvis, slik at Synne m\u00e5tte ta hugsott for gardsdrifta ogs\u00e5. Hans virke p\u00e5 p\u00e5 dette felt, er en annen historie, men det h\u00f8rer iallfall med her at han satt i ysteriets styre fra 1929 til 1951, fra 1937 som formann. Det var ogs\u00e5 en innsats for jordbrukets framgang, – men det var d\u00e5rlig takk for strevet han fikk, han ble regelrett kastet fordi han i en delikat sak \u00e5pent og \u00e6rlig sto p\u00e5 det han mente var til det beste for alle parter.<\/p>\n

N\u00e5r en tenker tilbake p\u00e5 det arbeid Synne og Ola la ned gjennom 42 \u00e5r, syntes en det ville v\u00e6re p\u00e5 sin plass med en p\u00e5skj\u00f8nnelse for lang og tro tjeneste. La derfor denne omtalen ogs\u00e5 v\u00e6re en hjertelig hyllest til disse tro trofaste jordens tjenere.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Gudbrandsd\u00f8len hadde laurdag 27. september 1958 eit stort oppslag med denne tittelen: N\u00e6r 50 \u00e5rs framgang p\u00e5 en gard i Skj\u00e5k forteller om utviklingen i jordbruket. – Ola F. Gjeilo rasjonaliserte gardsdrifta med nye redskaper, og han tenkte ogs\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kkenestell og mj\u00f8lking. Tekst og foto: Sigs Alle vet at det har v\u00e6rt stor framgang … Fortsett \u00e5 lese Avisoppslag om drifta p\u00e5 Sygard Gjeilo<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-218","page","type-page","status-publish","hentry"],"yoast_head":"\nAvisoppslag om drifta p\u00e5 Sygard Gjeilo - Slektskap<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Avisoppslag om drifta p\u00e5 Sygard Gjeilo - Slektskap\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Gudbrandsd\u00f8len hadde laurdag 27. september 1958 eit stort oppslag med denne tittelen: N\u00e6r 50 \u00e5rs framgang p\u00e5 en gard i Skj\u00e5k forteller om utviklingen i jordbruket. – Ola F. Gjeilo rasjonaliserte gardsdrifta med nye redskaper, og han tenkte ogs\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kkenestell og mj\u00f8lking. Tekst og foto: Sigs Alle vet at det har v\u00e6rt stor framgang … Fortsett \u00e5 lese Avisoppslag om drifta p\u00e5 Sygard Gjeilo\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Slektskap\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2024-11-09T19:21:01+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2015\/09\/avis1195.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"624\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"465\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218\",\"url\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218\",\"name\":\"Avisoppslag om drifta p\u00e5 Sygard Gjeilo - Slektskap\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2015\/09\/avis1195.jpg\",\"datePublished\":\"2015-09-01T09:57:34+00:00\",\"dateModified\":\"2024-11-09T19:21:01+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2015\/09\/avis1195.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2015\/09\/avis1195.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\/\/gjeilo.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Avisoppslag om drifta p\u00e5 Sygard Gjeilo\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/gjeilo.no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/gjeilo.no\/\",\"name\":\"Slektskap\",\"description\":\"\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/gjeilo.no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Avisoppslag om drifta p\u00e5 Sygard Gjeilo - Slektskap","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Avisoppslag om drifta p\u00e5 Sygard Gjeilo - Slektskap","og_description":"Gudbrandsd\u00f8len hadde laurdag 27. september 1958 eit stort oppslag med denne tittelen: N\u00e6r 50 \u00e5rs framgang p\u00e5 en gard i Skj\u00e5k forteller om utviklingen i jordbruket. – Ola F. Gjeilo rasjonaliserte gardsdrifta med nye redskaper, og han tenkte ogs\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kkenestell og mj\u00f8lking. Tekst og foto: Sigs Alle vet at det har v\u00e6rt stor framgang … Fortsett \u00e5 lese Avisoppslag om drifta p\u00e5 Sygard Gjeilo","og_url":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218","og_site_name":"Slektskap","article_modified_time":"2024-11-09T19:21:01+00:00","og_image":[{"width":624,"height":465,"url":"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2015\/09\/avis1195.jpg","type":"image\/jpeg"}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218","url":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218","name":"Avisoppslag om drifta p\u00e5 Sygard Gjeilo - Slektskap","isPartOf":{"@id":"https:\/\/gjeilo.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2015\/09\/avis1195.jpg","datePublished":"2015-09-01T09:57:34+00:00","dateModified":"2024-11-09T19:21:01+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218#primaryimage","url":"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2015\/09\/avis1195.jpg","contentUrl":"https:\/\/gjeilo.no\/wp-content\/uploads\/2015\/09\/avis1195.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/gjeilo.no\/?page_id=218#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/gjeilo.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Avisoppslag om drifta p\u00e5 Sygard Gjeilo"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/gjeilo.no\/#website","url":"https:\/\/gjeilo.no\/","name":"Slektskap","description":"","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/gjeilo.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/218","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=218"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/218\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6154,"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/218\/revisions\/6154"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/gjeilo.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=218"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}